- Det er mange som tenker det ikke verdt å fikse når de bare kan kjøpe seg noe annet billig.

Dette forteller tidligere leder for Fikselauget Mette Løvold Skofteby (62).

Før var det mer vanlig å reparere plagg som har gått i stykker, men i dag har bruk og kast- kulturen blitt såpass vanlig at vi heller kjøper nytt enn å fikse det vi allerede har.

En kan få mer til en lavere pris men til en dårligere kvalitet, og det frister visst mer.

- Samtidig er det litt respektløst over folk i verden som lager disse tingene, forsetter hun.

Mette er en av de som setter ordentlig pris på håndarbeid og kvalitet. At man kan føle at man har noe ordentlig i hendene sine.

Hun ble glad i håndarbeid allerede på barneskolen og 40 år senere holder hun enda på.

- Jeg er kanskje litt miljøskadet, ler hun.

Manglende kunnskap i den yngre generasjonen

En kombinasjon av billige og dårlig klær, og manglende kunnskap er en av grunnene til at folk kaster istedenfor å reparere, forteller forfatter, miljøverner og biolog Marte Ulltveit-Moe.

Hun sitter i Kristiansands Bystyret for Miljøpartiet De Grønne. De har tidligere kartlagt reparatørene i Kristiansand og skjønte at det var en bransje som var ganske undertrykt.

- Det er så lett å tjene penger på å selge billige ting som går fort i stykker, og dette gjør at folk reparere mindre enn før.

Det å fikse og reparere har gått av moten.

- Profesjonelle systuer forteller at det er tydelig forskjell mellom kunder over og under 30 år, forsetter hun.

De som er under 30 trenger ofte hjelp med relativt enkle ting, som å sy i en knapp.

Marte sin bok "Kan det fikses?" er en av bøkene som står som inspirasjon på disse kveldene med Fikse-lauget.