- 24 timer er ikke nok i et døgn

Å jobbe og studere kan være vanskelig nok i seg selv, men å jobbe for provisjon øker stresset. Dette føler studentene Erik og Ane Martine virkelig på.

Vanskelig kabal

- Jeg har kjent mye på det å være utbrent spesielt i høst, for da var det mye jobb og jeg hadde mye på skolen så det gikk bare i ett.

Hvis man har lite fritid, så kan det være vanskelig å sjonglere dette med venner og morsomme aktiviteter. Det kan føles som at 24 timer virkelig ikke er nok i en dag, forteller servitør ved hos Moi Ane Martine Haugskott.

Det er ikke uvanlig for studenter å jobbe ved siden av skolen. Noen jobber i butikker, noen jobber i salg, og noen jobber innenfor et yrke som er relevant for utdanningen. Disse forskjellige jobbene har forskjellige lønnsstrukturer, hvor de aller fleste baserer seg på timelønn modellen. Det er derimot noen arbeidsplasser hvor man blir ansatt og jobber etter provisjons modellen. Det vil si at man får penger ut ifra prestasjonen på jobb, som for eksempel tips om du er servitør, eller provisjon per salg om du er selger.

- Man kjenner på et press. Spesielt om man har noen dårlige dager, fordi man kan ikke komme inn på en jobb som det her å ha dårlig humør. Samtidig kommer det litt automatisk når man har jobbet i yrket en stund, så man blir vant til å smile med en gang gjestene kommer inn døra, svarer Haugskott.

Prioriteringer er viktig

- Når du vet hva du vil, gjør det 100 prosent. Det er bedre enn å gjøre tre ting 33 prosent, forteller Stian Abrahamsen salgssjef hos Talkmore Kristiansand.

Det kan være naturlig å tenke at studenter med de mest travle hverdagene, kanskje ikke er de som gjør det best. Men blant den høye musikken og de mange forskjellige salgs-introene, så er faktisk studentene minst like ofte oppe å ringer i den gylne bjella for melde salg. De er ofte mest disiplinert.

- I ytelse og resultat så er det en liten forskjell, vi ser nok at de som studerer har en tendens til å knekke kodene raskere, ettersom de er vandt med å jobbe strukturert

Han forteller videre at de merker forskjell på holdninger, bekledning, plikt oppfylling og egenstudier. Hvor de som studerer scorer høyt.

Ane Martine Haugskott er servitør på hos Moi samtidig som hun studerer på bibelskole. foto: Ole Christian S. Kobbevik

Ane Martine Haugskott er servitør på hos Moi samtidig som hun studerer på bibelskole. foto: Ole Christian S. Kobbevik

Stian Abrahamsen er salgssjef hos Talkmore. foto:privat

Stian Abrahamsen er salgssjef hos Talkmore. foto:privat

Hos Moi. foto:privat

Hos Moi. foto:privat

Salg og provisjon

Det er ikke uvanlig å jobbe bare for provisjon, om man er telefonselger. Dette er hverdagen til markedsføringsstudent Erik Pucat (20). Han jobber som deltidsselger i telefonselskapet Talkmore, som er datterselskapet til Telenor. Han er derimot veldig tydelig på at han aldri har følt det er vanskelig å gjøre begge deler.

- Man gjør det meste hjemme, øve til prøver, oppgaver og man kan alltid tilpasse skolen fordi det ikke er obligatoriske forelesninger så man trenger egentlig ikke å gå på skolen, man kan sitte hjemme å ta det igjen, sier Pucat.

Det er ikke bare skolen som passer veldig fint for Erik, arbeidsgiveren legger også veldig mye vekt på tilrettelegging når det virkelig trengs.

- For meg så virker det ganske bra, det passer veldig bra med jobben. I tillegg er jobben veldig god til å tilpasse andre veien. For eksempel når jeg hadde eksamen sist semester, så fikk jeg fri fra jobb en måned før eksamen så jeg fikk tid til øving. Samtidig når jeg skal ha fri fra skolen, så sier jeg bare ifra noen dager i forveien i tilfelle jeg skal hjem til Stavanger slik at jeg får fri fra jobben også. Så det passer veldig bra for meg og min jobb.

Erik Pucat er selger hos Talkmore og jobber for provisjon. foto: privat

Erik Pucat er selger hos Talkmore og jobber for provisjon. foto: privat

Selgerne koser seg på jobb. foto: privat

Selgerne koser seg på jobb. foto: privat

Det er alltid god stemning hos Skygruppen. foto: Ole Christian S. Kobbevik

Det er alltid god stemning hos Skygruppen. foto: Ole Christian S. Kobbevik