Kyststien
Kristiansand er fylt med kystperler og turdestinasjoner, fra Hamresanden, til strandpromenaden i Kvadraturen, til Flekkerøy.
I kommuneplanen er det vedtatt at kommunen skal sikre en sammenhengende kyststi innen 2030.
Det mange kanskje ikke vet er at lokale ildsjeler allerede har startet arbeidet.
Rundt 50 000 klikk
Lars Verket er mannen som står bak karteggingsprosjektet. I Kristiansand har han og flere andre kartlagt rundt 130km med stier. Kartet deres har fått omtrent 50 000 klikk siden prosjektet startet. Du kan også utforske det selv lenger ned i artikkelen.
- Agder ligger vi nok litt bak, men det har minst like mye potensiale som resten av landet.
Hva er en kyststi?
En kyststi er en sammenhengende, merket sti langs kysten. De er merket med blå kvadrater og egne skilt. Den første kyststien ble etablert i Vestfold på 90-tallet, og siden da har fenomenet spredd seg rundt hele Oslofjorden, der man i dag kan ta på seg skoene og gå fra svenskegrensa til Kragerø nesten uten avbrudd, men også til resten av landet. Deler av stien har blitt sammenliknet med den idylliske Italienske Cinque Terre-turen.
Agder er ikke uten kyststier. Man har lange stier i både Arendal og Farsund, der stiene dekker mesteparten av kystlinjene, men man ligger svært langt bak når det kommer til å trekke disse stiene sammen. Det er her mesteparten av arbeidet ligger.
Tråden som trekker de skjulte perlene sammen.
Disse stiene fører ofte til steder man ikke viste eksisterte. De av oss som er nynorskbrukere kjenner kanskje til begrepet heimblind: Å være blind for kvalitetene til stedene vi kjenner best.
Kristiansand er fylt med skjulte perler og steder man ikke visste eksisterte, men som man fort kan oppdage dersom man tar en litt annen vei.
Bevaring gjennom bruk
Miljøvern har vært en del av prosjektet siden starten. Byer som Kristiansand er stadig under utvikling, med voksende behov for både boliger, veier og annen infrastruktur. Slike prosjekter kommer ofte på naturens bekostning. Kyststiprosjektet har som mål å kartlegge mange av de mindre kjente stiene som går på kryss og tvers langs vannet gjennom kommunen, og spre kunnskap om dem til folket som bor i området. Dersom folk vet om dem, blir de brukt, og dersom de blir brukt, blir det større angasjement for å bevare dem.
Folkehelse, miljø og menneskevennlige byer
Strekningen er bevisst lagt med forbindelser til kollektivtrafikken og busstopp, men ingen parkeringsplasser. Poenget med dette er at man skal kunne gå langs stien i flere timer, og allikevel alltid ha muligheten til å ta bussen til der man først kom fra.
Ideelt sett vil dette bety at turgåere benytter seg både av kyststien og kollektivtilbudet når de er på tur, men også i hverdagen. Det er mulig å gå eller sykle nesten overalt i Kristiansandsområdet, og med en bedre utredning av både stiene, og større kunnskap om dem blir de benyttet mer. Med dette blir befolkningen både mer aktive, men også mer miljøvennlige. En økt bruk av kollektiv transport kan også sørge for mindre trafikk i byen.
Støtte fra Midt-Agder Friluftsråd
Magnus Thomassen er daglig leder i Midt-Agder Friluftsråd. Han forteller at han synes det er gøy at de ikke bare har kartlagt stiene langs vannet, men også sløyfer og snarveier lenger inn ved land for å holde stien sammenhengende.
- Jeg synes det er gøy med kartlegginga. De har kommet med mange fine funn, ikke bare langs vannet, men også sløyfer og snarveier litt lenger inn for å holde stien gående.
Dette fortalte Magnus Thomassen, daglig leder i Midt-Agder Friluftsråd om saken.
Han mener at kartleggingen åpner for en interessant refleksjon rundt hvor mye av strandsonen og kysten som ikke er like tilgjengelig for allmennheten. Man har for eksempel mange stier langs vannet på Flekkerøya, som tidligere var eid av forsvaret, mens man mellom Ravneheia og Svensheia for det meste går i skogen.
Ser positivt på fremtiden
Selv om Friluftsrådet for det meste holder seg lenger inn på landet, er Thomassen optimistisk om kommunens mål om å lage en kyststi før 2030. Han sikter til at den største utfordringen blir avtaler med grunneiere, hvorav det er mange, med en rekke forskjellige tanker om over deres eiendom.
- Dersom kommunen er ambisiøse og legger inn nok tid og ressurser tror jeg de når målet.
Han sier at man ikke trenger å se lenger enn til frimorådene rundt byen og langs Otra for å se dette.