Har du hørt om Biodanza?:

Sørnett har snakket med UIA studenter om deres tanker rundt musikk og dans for å hjelpe mot ensomhet.

Av Haya Tourkou, Marlin Naser og Oskar Torgersen.

Fra øverst til venstre: Kristina Sivertsen,  Ali Hasan Zaman, Vanessa Richtsfeld, Emily Haupt, Muhamed fawzi, Hannah Olsen, Marthe Heldal, Eirik Solgård Jakobsen, Eyad Mohammad, Micaela Gueler og Frida Tønnesen. UIA, Kristiansand.

Fra øverst til venstre: Kristina Sivertsen,  Ali Hasan Zaman, Vanessa Richtsfeld, Emily Haupt, Muhamed fawzi, Hannah Olsen, Marthe Heldal, Eirik Solgård Jakobsen, Eyad Mohammad, Micaela Gueler og Frida Tønnesen. UIA, Kristiansand.

- Man ser jo det på statistikk at 40 prosent av studenter er veldig ensomme. Det er veldig lett å komme i kontakt med andre når du har noe felles som man gjør. Jeg har drevet litt med dans opp igjennom, så jeg har jo kjent at kan være veldig godt å bare uttrykke seg. At du får lov å være deg bare. 

Hanna Olsen, UIA student

- Timeplanen er veldig full allerede, men hvis ikke høres det veldig spennende ut.

- Marthe Heldal, UIA student

"Musikk er så viktig i livet, både sosialt og medisinsk. Kombinert med felleskap kan det hjelpe mennesker å komme gjennom vanskelige situasjoner.”

Micaela Gueler, UIA student

Noen studenter forklarte hvorfor de var skeptiske til å prøve Biodanza.

“Jeg tror ikke jeg ville prøvd det, på grunn av religionen min. Men jeg kan se for meg at folk ville dratt på det, spesielt når vi snakker om bevegelse. Det er samme som med kampsport, det kan være en form for terapi."

Ali Hasan Zaman, UIA Student

- Jeg har ikke noe erfaring med det, så jeg kan ikke anbefale eller ikke anbefale.

Eirik Solgård Jakobsen, UIA Student

Selv om ikke alle følte at dans og musikk var tingen for dem, var det ingen av studentene som anså det som noe negativt.

- Det er medisin

Journalister fra Sørnett har deltatt på en av kursene til Biodanza Kristiansand.

Det er mandag kveld når vi ankommer Rosegården Teaterhus, et lite stykke fra Sparebanken Sør Arena i Kristiansand. Vi har blitt invitert til å delta på en av kveldskursene til Biodanza Kristiansand.

I første etasje møter vi den smilende Cecilie Svendssen, som vi har vært i kontakt med. Hun er en av lederne for kveldens begivenheter. Vi blir ført opp til dansehallen. Der inne møter vi flere smilende ansikter. Samtalene summer stillferdig, stemningen er behagelig, men man kan kjenne på en undertone av anspenthet.

Etter noen minutter samles alle i en ring midt i rommet. Cecilie ønsker alle velkomne. Noen har deltatt på kursene i årevis, mens andre er her for første gang. Cecilie går rett på sak og ber oss om å fortelle hvorfor jeg og min kollega er her i dag.

Vi har fått lov til komme hit i dag for å observere, men det er ennå usikkert hvor mye vi får lov til å dokumentere. Cecilie har fortalt oss at de tidligere har blitt kontaktet av journalister som ønsker å vise frem Biodanza i Kristiansand. Disse journalistene fikk ikke tillatelse til det, fordi de selv ikke ønsket å delta i dansen.

Når deltagerne får høre at vi ønsker å fotografere dem er det tydelig at mange er skeptiske. En sier rett ut at hun ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Cecilie har fortalt oss at selv om Biodanza ikke beskrives som terapi, er det mange som opplever kursene som terapeutiske. Mange utøvere av Biodanza opplever det som noe intimt og sårbart. Det er lett å forstå at mange er skeptiske mot å bli fotografert i en slik setting, spesielt av to helt ukjente.

- Det var kjempe skummelt første gang, jeg syntes det var helt grusomt.

Helene Ljosland, Biodanza utøver.

- Det var Cecilie som var gift med min fetter og ba meg om å være med i mange år.

"Hun visste at jeg var glad i å danse, men jeg tenkte at dette turte jeg ikke. Så kom jeg til et punkt i livet, der jeg kjente at jeg måtte endre på ting."

- Jeg var redd andre skulle se meg, jeg hadde mye forakt og skam inni meg selv.

"Så valgte jeg å være med på kurset og jeg kom meg gjennom det. Etter det var det bare helt fantastisk. Jeg føler at jeg har bygget opp en utrolig kraft i meg selv. Bare det å kunne se folk i øyene og berøre hverandre, uten at det blir mer enn det."

Biodanza defineres som et system for menneskelig utvikling og integrering gjennom dans, musikk, bevegelse, emosjonelle opplevelser og mellommenneskelig kontakt.

Systemet ble utviklet av den Chilenske professoren, Rolando Mario Toro Araneda. Fra 1965 til sin død i 2010 utviklet han Biodanza og kjempet for å spre systemet til flere mennesker. I 2008 ble han utnevnt til emeritert professor ved Metropolitan University of Peru.

En metaanalyse av 13 studier fra 2016 viste at Biodanza kan påvirke folks restitusjons evne, følelse av aktivering, økt humør og velvære. En studie viste også en effekt på stress reduksjon. Studiene varierte i størrelse og vitenskapelig kvalitet.

"Jeg har vært med siden begynnelsen. Det var i 2010 når Unni Heim startet Biodanza her i Norge."

Inger Liyana Sandring, Biodanza Kristiansand.

Inger leder gruppen sammen med Cecilie. Vi begynner med rolige øvelser. Alt blir vist en gang først, så skal gruppen prøve seg.

Vi strekker oss og kjenner på kroppen i det små og det store. Så starter dansen.

"De øvelsene vi har valgt - det er en veldig tydelig metode som ligger bak. Først er det mye aktivitet så vi blir varme, vi beveger oss og leker. Så kommer vi inn i den rolige fasen hvor vi kommer nærmere oss selv. Denne reisen er skapt for å ta oss fra det sympatiske nervesystemet til det parasympatiske nervesystemet, hvor vi får tilgang til mer av oss selv, og roen og hvilen."

Mens vi beveger oss spiller det musikk, og det er ikke tilfeldige sanger.

"Vi har et bibliotek med masse musikk. Det er mye forskjellig og det er ikke skapt for Biodanza, men det er musikk som noen har sett at har kvalitetene for å vekke noe i mennesket.", forteller Cecilie.

"Biodanza er rett og slett en medisin for å gjøre oss mer humane og menneskelige. Det lar oss ta tilbake det naturlige. Det vi er skapt til og født med. Naturlige bevegelser, blikkontakt, kjærligheten til hverandre og kjærligheten til oss selv."

"Gleden av å leve. Rett og slett gleden av å leve."

Cecilie Svendssen.

Les mer om Biodanza her.

Journalister: