Jeg opplevde rasisme på mottaksskolen. Hun sa at jeg ikke får jobb fordi jeg går med hijab.

Det tok plass i hjertet mitt.

- Khadija Ali (26)

- De dekker over kroppen og håret, ikke hjernen eller hjertet

Muslimske kvinner forteller om deres opplevelser av rasisme og diskriminering.

På folkebiblioteket i Kristiansand var det torsdag ettermiddag duket for en paneldebatt i regi av den kommunale "En by for alle"-uken.

Denne uken blir holdt hvert år, og medfølger en rekke arrangementer som skal fremme likestilling og mangfold.

I år er tema for uken "diskriminering og rasisme".

Bibliotekets største lokale, Biboasen, begynner å fylle seg opp når klokken nærmer seg 17.

Det ender opp med å bli en stor forsamling, og mange av publikummerne går med hijab og andre religiøse klesplagg.

De har samlet seg her i dag for å høre på en debatt med fokus på muslimske kvinners opplevelser av rasisme og diskriminering på Sørlandet.

Denne debatten, og det øvrige temaet for denne uken, kommer i kjølvannet av en rapport som var publisert i fjor.

Rapporten "Strukturell rasisme
i Kristiansand kommune" sine funn viser at muslimske kvinner er en av gruppene som er særlig utsatt for forskjellige typer diskriminering i Kristiansand.

- Dette er noe vi har måttet prate om en stund

Lejla Mujanovic (40) er styreleder for organisasjonen "Søstre for søstre", hvilket er en av arrangørene for debatten. Hun uttrykker bekymring for høyrebølgen som brer seg utover Europa

- Det er jo litt skremmende akkurat nå med disse "Trump-ismene", så jeg tenker det er veldig viktig nå å rive ned fordommer og åpne opp for alle.

Også tilstede på biblioteket denne kvelden er Tamim Shareq (29). Han er imam i Mandal moskeen.

Han vektlegger friheten som de muslimske kvinnene i Kristiansand har når de velger å gå med hijab.

- Det er ingen her som tvinger jenter til å ta på seg sin hijab. Det er heller de selv som synes det er viktig. Om du spør en jente hvorfor hun går med hijab, vil du sikkert høre noe slik som "jeg har jo bare lyst å være som mammaen min!", og da blir det veldig feil å frata dem det valget.

Han er enig med Lejla om at dette er noe som burde ta større plass i den offentlige debatten.

- Det er veldig viktig at vi snakker høyt om disse problemstillingene. Vi har en stor by her som er ment til å være en by for alle, og det er på tide at muslimske kvinner også blir godtatt på samme linje som andre borgere.

Hvordan burde vi som samfunn forholde oss til muslimske kvinner?

- De må bli behandlet som den ressursen de er. Dette er det som er viktig for samfunnet vårt, ikke måten de kler seg.

Innimellom kvinnenes inspirerende historier lyder det applaus fra salen

Etter hvert er det en kort pause. Etterpå har vi et nytt panel som skal snakke mer om det politiske bildet hvor disse utfordringene befinner seg.

Rasha Abdallah (40) er rådgiver ved senter for likestilling på UiA, og sitter på dette andre panelet.

- Dette er ting vi vet fra tidligere rapporter, men det er viktig at vi også gir det et ansikt og en stemme.

Rasha jobber innenfor likestillingsfeltet, med likestilling i arbeidslivet som sitt fagområde. Denne saken ligger dermed nært hennes hjerte.

- Mange samfunn bærer en arv av rasisme, kolonialisme og slaveri, det fortsetter å forme menneskers forståelse av hverandre. Dette er viktig å utfordre, hvilket er noe vi jobber med på senter for likestilling.

Hun kjenner til hvordan små kommentarer kan gjøre at man kjenner seg diskriminert.

- Man kan for eksempel støte på kommentarer som «Så flink du er til å snakke norsk. Er du født her eller er du kanskje adoptert?» eller «Hvor er du fra sånn egentlig?». Slike kommentarer viser fordommer og er ment til å signalisere at man skiller meg ut fra majoriteten. Det kan få folk til å føle at de egentlig ikke hører hjemme her, hvilket er vondt å kjenne på. Enda vondere er det nok hvis majoritetssamfunnet også sørger for å holde deg utenfor boligmarkedet eller arbeidsmarkedet i tillegg, slik vi fikk eksempler på.

Senter for likestilling er et kompetansesenter som jobber med å formidle forskning, kunnskap og bevissthet for å forebygge diskriminering og fremme likestilling.

- Hun sa at "du får ikke jobb om du går som du går nå".

Det er ikke bare hos paneldeltakerne man finner engasjement. Khadija Ali (26) studerer sykepleie ved UiA, og er opprinnelig fra Somalia.

- Jeg visste ikke at jeg hadde opplevd rasisme, men jeg innser nå at den kommentaren var akkurat det.

Dette skjedde da hun gikk på mottaksskolen, og det sitter fortsatt bakhodet hennes.

- Jeg har siden det tenkt at jeg skal bevise for denne damen at jo, det kan jeg. Jeg har nå kommet langt både sosialt og i arbeidslivet, og jeg har fortsatt min hijab på.