De eneste som bruker analogt utstyr til å vise film på Sørlandet
Døren til maskinrommet åpnes og vi blir møtt med et unikt syn. Ulike grå innretninger i unike geometriske former er plassert rundt om i rommet. Disse eldre maskinene overvåker kinosalene på hver sin side. Klare for å kaste en hel spillefilm over et hvit lerret. Lyden av en kjapp, rytmisk susing fra en vifte fyller rommet. Lyden tar på seg rollen som konstant bakgrunnsstøy. Rommet er betraktelig varmere enn gangen som ledet inn til den.
Daglig leder for Cinemateket i Kristiansand Janne Molberg (51) forteller at de er blant fem andre som har tilgang til analogt filmutstyr i Norge, og de eneste på Sørlandet.
De analoge maskinene stasjonert på maskinrommet er av det tyske merke, Ernemann 15. Det kan vise filmrull i formatet 35 mm med en bildefrekvens på 24 bilder i sekundet.
De andre cinematekene som har slikt utstyr, befinner seg i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Hun bemerker at det oppstår forvirring om bruken av de gamle maskinene i henhold til filmvisning.
- Det er mange som tror at vi bare viser gammel film, og bare har gammelt utstyr, men vi har også veldig bra utstyr til digitale prosjektorer, akkurat det samme som på kino, sier hun.
Både analogt og digitalt
Cinemateket i Kristiansand har to superbra digtale projektorer som viser helt nye filmer (i 4K og 2K)
og tre flotte, gamle fremvisere som kjører analoge filmruller. I programmet er det cirka en tredjedel av filmene som er analoge, resten er digitale.
Mange av filmene kommer fra Norges nasjonale filmlager. Som har over 10.000 filmer på rull.
- Vi er veldig heldige i Norge for vi har en nasjonalordning som vi er tilknyttet til. Dette gjør at vi kan bestille filmer fra Nasjonalbiblioteket. Det store lageret som er i Mo i Rana av alle plasser, forteller hun.
Molberg forteller at det ikke alltid har vært like trygt å jobbe med filmruller.
- Før 50-tallet ble slike filmruller laget av et materiale som var selvantennelig. Så man måtte lagre de veldig forsvarlig, og være forsiktig når de brukte dem. For det kunne ta fyr, sier hun.
Noe lignende skjedde 30. juni 1980 på det som var den gamle kinoen Aladdin, hvor Cinemateket nå sitter. Gammel nitratfilm som lå i en eske bak maskinrommet tok fyr. Ut ifra en kombinasjon av oksygen og ekstrem varme den sommerkvelden, førte dette til at filmrullen antente seg selv. En eksplosjon av ild. Det tok ikke lang tid før hele kinoen sto i flammer. Heldigvis var det ingen som omkom.
- Rullen antente seg selv, og eksploderte mens det var en visning i salen. Filmen som ble vist den kvelden het «Alene er sprengstoff», ironisk nok, sier hun.
Molberg bekrefter at dette ikke er et problem for videre visninger på Cinemateket i Kristiansand. Det
finnes ikke spor av nitratfilm igjen.
John Christian Gulliksen (52) er utleieansvarlig, maskinist og alt-mulig-mann.
Gulliksen er utdannet innen film og tv, men fikk lære hvordan det er å jobbe med gammelt filmutstyr ved å observere de andre maskinistene på Cinemateket.
- Den beste delen av jobben begynner når jeg går inn på maskinrommet, sier han.
Det å holde styr på alle filmene er særlig morsomt. Selv om ikke alt er en dans på roser.
-Det kan oppstå feil, også på de digitale filmene, forteller han.
Hvis filmrullen er slitt og det oppstår brudd på filmen, så må publikum vente 3-4 minutter, mens
maskinisten skjøter filmen og starter opp igjen. Men det er veldig sjelden dette skjer.
Noen ganger kan ikke filmrullen kjøres i det hele tatt. På de gamle filmrullene kan konsekvensene
være noe verre, for eksempel hvis det har oppstått med det som kalles for eddik syndrom.
Dette kan forekomme gjennom aldringsprosessen til filmrull, men det er altså veldig sjelden. Etter en stund, hvis det ikke har blitt lagret godt nok, vil det begynne å gi fra seg en skarp edikk-lukt, noe som betyr at det har oppstått en kjemisk forringelse.
Dette forekommer gjennom aldringsprosessen til filmrull. Etter en stund, hvis det ikke har blitt lagret godt nok, vil det begynne å gi fra seg en skarp edikk-lukt, noe som betyr at det har oppstått en kjemisk forringelse.
Filmen går i oppløsning og det kan oppstå rust. Fra det øyeblikket utgjør det en risiko, fordi den kan potensielt spre seg til andre "friske" filmruller. Derfor er det nesten utelukkende en dødsdom hvis rullene begynner å stinke.
Gulliksen forteller at hvis dette skulle oppstå så blir ikke filmen vist.
Gammelt vs. Nytt
Da alle landets kinoer ble digitalisert i 2010 ble de pålagt å kvitte seg med alt av analogt utstyr. Derfor finnes det i dag nesten ikke utstyr igjen for visning av filmruller, i følge krscinemateket.no.
- Det finnes linser i dag til de 35mm-maskinene som selges på eBay for 40.000 kr, og den gangen så kastet de det bare, sier Gulliksen.
Hvordan tror du at framtiden til analog film vil se ut?
- Jeg tror at det kommer til å vare lenge, sånn som vi har det på Cinemateket. Det er alltid en gruppe mennesker som har lyst til å se film på gamle måten, sier han.
Når det kommer til diskusjonen om gammelt mot nytt tar han en upartisk stilling.
- Nymoderne kinoer har jo bare det digitale. Så når man kjører begge er det jo en fin måte å nå ut til alle sammen, sier han.
Built with Shorthand