Den dødelige brunfargen

-Nordmenn på toppen av føflekkreft-statistikken

Foto: Pia Sofie Ådna

Foto: Pia Sofie Ådna

Nye krefttall viser at melanom, også kjent som føflekkreft, har økt med nesten 500 tilfeller i Norge fra 2021 til 2022. Ekspert er redd den dramatiske utviklingen.

Foto: Pia Sofie Ådna

Foto: Pia Sofie Ådna

Det koker i Kristiansand og folk ligger strødd rundt om på strendene. Gjennom en hel vinter har vi ventet på den gode, deilig varmen fra de solfylte strålene. Kommunikasjonsleder i Kreftregisteret, Elisabeth Jakobsen, er bekymret for utviklingen som har vært de siste tiårene.

kommunikasjonsleder ved Kreftregisteret. Elisabeth Jakobsen. Foto: Kreftforeningen

kommunikasjonsleder ved Kreftregisteret. Elisabeth Jakobsen. Foto: Kreftforeningen

-Føflekkreft er en kreftform som gjennom flere tiår har økt kraftig, og vært blant de kreftformene som har økt mest i Norge. Fra 2021 til 2022 har det økt mye mer enn normalt med nesten 20 prosent økning bare i løpet av et år. Det er nesten 500 mer tilfeller enn fra året før.

Melanom oppstår vanligvis i hud og utvikles fra de pigment-dannende cellene i huden. I sjeldne tilfeller kan melanom forekomme i øye og slimhinner. Melanom er den hudkreftformen som tar flest liv. Antallet melanomtilfeller globalt har økt kraftig i befolkninger med lys hudtype, og forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden.

Tall fra kreftstatistikken 2023

I 2022 var det 1462 menn og 1449 kvinner i Norge som fikk sitt første melanom i hud. Antall tilfeller per 100.000 er nå 51,1 for menn og 47,8 for kvinner. Før 50-årsalder er forekomsten høyest blant kvinner, etter 50 års alder er det imidlertid omvendt.

Forekomst av melanom i hud etter geografisk region for menn og kvinner (glattede rater), i perioden 1993–2022. Fra fig. 3.2 i Årsrapport fra Melanomregisteret 2022.

Forekomst av melanom i hud etter geografisk region for menn og kvinner (glattede rater), i perioden 1993–2022. Fra fig. 3.2 i Årsrapport fra Melanomregisteret 2022.

Peker på pandemien

-Forekomsten er høyest og har økt mest i aldersgruppene 70 år. For aldersgruppene 50-59 og 60-69 år har vi sett en avflating de siste ti årene, men tallene for 2022 viser at forekomsten er på betydelig vei opp for 50 år. Det er sannsynlig å anta at nedstengninger knyttet til Covid-19 i 2021-2022, kan ha medført underdiagnostisering i denne perioden, som resulterer i en opphopning av tilfeller i 2022, sier Elisabeth.

De yngste er flinkest

Selv om forekomsten av melanomkreft har økt de siste årene, ser man er positiv utvikling blant de yngre aldersgruppene.

     -Det positive er at vi har sett at i de yngre aldersgruppene har det vært en utflating og nedgang i forekomsten, så det tar vi som et tegn på at de har blitt flinkere på å beskytte seg og har mer fokus på ulike former for beskyttelse, sier hun.

De yngre generasjonene er flinkes til å beskytte seg viser tall fra kreftregisteret. Foto: Pia Sofie Ådna

De yngre generasjonene er flinkes til å beskytte seg viser tall fra kreftregisteret. Foto: Pia Sofie Ådna

Dette er hudkreft

Hudkreft deles ofte inn i tre grupper:

  • Melanom (føflekkreft) er den mest alvorlige formen for hudkreft. I 2022 ble det registrert 2911 tilfeller av sykdommen (1462 menn og 1449 kvinner). 295 døde av sykdommen i 2021. Melanom er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-50 år.
  • Ikke-melanom hudkreft, som inkluderer to typer kreft.
    Plateepitelkreft kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles. I 2021 ble det registrert 3097 tilfeller (1669 menn og 1428 kvinner). 58 døde av sykdommen.
    Basalcellekreft, som er den hudkreftformen som flest får. Basalcellekreft er ikke dødelig, men kan kreve mye behandling hvis man ikke kommer tidlig til lege. Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk. Basert på forekomsten i Sverige kan vi anslå at vi har 20 000-25 000 nye tilfeller årlig i Norge.

kilde: Kreftforeningen.no

Skal du ferdes ute i sola i sommer, bør du være obs på dette

Foto: Pia Sofie Ådna

Foto: Pia Sofie Ådna

1. Begrens tiden i sterk sol Sola er sterkest om sommeren og i timene midt på dagen.

2. Oppsøk skygge Refleksjon fra vann, sand og snø gjør solstrålene mer intense, også i skyggen.

3. Klær Bruk klær, noe på hodet og solbriller. Klærne bør dekke mest mulig hud. En hatt med bred brem beskytter både ansikt, ører og nakke.

4. Bruk rikelig med solkrem Solkrem alene gir ikke nok beskyttelse, og bør brukes sammen med, ikke i stedet for, skygge og klær. Ikke forleng tiden i sola selv om du har smurt deg. Smør før du går ut, gjenta hver andre time og etter bading og svetting.

5. Ikke bruk solarium
Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium.


Kilde: Kreftforeningen.no

Foto: Pia Sofie Ådna

Foto: Pia Sofie Ådna

Ikke en solskinnshistorie

Det intens lyset fra solariumsrørene brenner i øyene til 17 år gamle Amalie Johanson, fra Larvik. Hun har tatt solarium en stund, men gjør det ikke altfor ofte. På høsten legger Amalie merke til at den ene føflekken på leggen har blitt mørk og vokst seg større. På et legebesøk for å sjekke noe helt annet blir føflekken fjernet umiddelbart.

Føflekken Amalie hadde kreft i. Foto: privat

Føflekken Amalie hadde kreft i. Foto: privat

-Jeg dro til fastlegen, for en helt annen grunn, men så kom jeg på å vise føflekken på slutten av timen. Da bestemte fastlegen seg for å fjerne den veldig fort. Jeg kom inn ca. en uke senere, og den ble fjernet. Derfra måtte jeg vente i 2 uker på at den skulle analyseres på lab. Etter 2 uker fikk jeg svar på at føflekken var ondartet malignt melanom. Når man får vite det, vet man ikke om kreften har spredt seg rundt i kroppen, eller om den ikke har rukket å gjøre det enda. 

Amalie var opptatt å være brun og fin året rundt. Foto: Privat

Amalie var opptatt å være brun og fin året rundt. Foto: Privat

Kom i grevens tid

For de fleste som får påvist krefttypen melanom er det viktig at utredningen skjer rast. Hvis ikke kan det ende fatalt.

- Fastlegen min sa noe veldig skremmende til meg, og det var at om jeg bare hadde kommet noen få måneder senere kunne det vært for sent, og oddsene mine hadde vært dårlige. Det er skummelt å tenke på, sier Amalie.

Etter Amalie fikk fjernet føflekken hos legen ble hun sendt videre til en plastisk kirurg som deretter sendte henne til undersøkelse.

-Om huden han tok fra leggen min inneholdt kreftceller indikerte det at det hadde mest sannsynlig spredt seg til lymfene mine, noe som er veldig farlig. Heldigvis så hadde den ikke det, som betyr at jeg sjekket det i tide.

Amalies legg etter inngrepet hos kirurg. Foto: privat

Amalies legg etter inngrepet hos kirurg. Foto: privat

Etter den brutale beskjeden hos legen må hun resten av livet være forsiktig med solen.

-Jeg må resten av livet være forsiktig med solen, ikke være i den når UV’en er høy og helst dekke meg til så mye som mulig og bruker solfaktor 50. Håper ingen opplever det samme. Selvbruning funker helt ypperlig for å bevare brunfargen og holde meg i live, sier hun lattermildt.

Skal aldri ta solarium igjen

 -Selv om man får en ondartet føflekk der man er heldig, der kreften ikke har spredd seg til kroppen, er det mye høyere sannsynlighet for å få det igjen når man først har fått det en gang. Om kreften hadde spredd seg, er overlevelsestallene lave. Så sjansen for å miste livet av dette er stor. Man vil vel heller leve enn å bli brun? Avslutter hun med.

Inne på rommet hvor føflekkscanningen foregår. Foto: Pia Sofie Ådna

Inne på rommet hvor føflekkscanningen foregår. Foto: Pia Sofie Ådna

På Boots apotek i Kristiansand har de føflekkskanning som gjør det lett å sjekke ut om man er i faresonen for å utvikle føflekkreft. Her får du tatt et bilde av en føflekk for så å få den skannet. Et tilbud som er godt brukt nå før sommeren. Regelmessig sjekk av føflekker er viktig sier apotektekniker, Kristina Hernes London.

-Melanomkreft er en kreftform som utvikles raskt, så regelmessig sjekk av føflekker er viktig slik at hudforandringer oppdages tidlig. Det er viktig med tidlig diagnose, for denne kreftformen kan utvikle seg veldig raskt. At føflekkreft oppdages tidlig kan derfor ha stor betydning for overlevelsen, sier Kristina.

Apotektekniker Kristina Hernes London. Foto: Pia Sofie Ådna

Apotektekniker Kristina Hernes London. Foto: Pia Sofie Ådna

Ikke undervurder faktor på solkremen

Det er fort gjort å tenke at man blir brunere av å bruke lav faktor når man soler seg. I følge apotektekniker Kristina, vil man få en dypere og brunfarge som varer lenger ved høy faktor.

-Solfaktor med 50 vil redusere eksponering fra UV- stråler og hindre solbrenthet. Det kan ta litt lengere tid før man blir brun, fordi huden bruker tid på å produsere pigmentet i huden. Brunfargen man da får vil vare lengere, sier hun.

-I forhold til faktor er det viktig å bruke en faktor fra 30 og ikke lavere. Hvis man har en veldig solsensitiv hud og har solskader er det lurt å bruke faktor 50, sier hun.

Vi har fått vært med på føflekkskanning, hør radioreportasjen her:

Usikker på om dine føflekker er i faresonen, da bør du sjekke ut ABCDE- regelen:

A - asymetri
Være oppmerksom på føflekker med uregelmessig form. Dersom du deler føflekken på midten skal begge sidene være noenlunde symmetriske.

B - begrensning
Du bør sjekke om føflekken har en uklar, uregelmessig og utflytende avgrensing mot normal hud.

C - kulør eller farge
Se etter om føflekken har ujevn farge og spesielt om den er svart eller blåsvart.

D - diameter
Føflekker over 5-6 mm er mistenkelige.

E - endring
Vær oppmerksom på om føflekken forandrer form, farge, størrelse eller om den begynner å klø eller blø.