– Det er mange som tenker at jeg må ha syke tanker i hodet.
Til vanlig jobber Jan-Erik Vik i Kristiansand kommune i Aktiv fritid.
Når han får tid, tar han liv av folk.
Litterært.
Vil du ha noe å drikke, spør krimforfatteren før han drar ut stolen, setter seg ved spisebordet og tar en slurk av sitt eget glass.
– Er du klar?
Jan-Erik Vik (50) tar innover seg spørsmålet og puster dypt.
– De første bøkene mine er mørkere og stygge. Jeg tenkte at hvis du leste en bok med en «happy ending» så husker du den ikke like godt, enn hvis det skjer noe fælt og du får et sjokk av det vonde som skjer.
– Det var før, nå er jeg mer opptatt av selve tvisten.
– Overhode ikke en rebell
Krimforfatteren beskriver seg selv som et stille, tilbaketrukket barn som brukte mye tid på fotball. En kontrast fra mannen som sitter ovenfor bordet, utenom fotballinteressen. Den har han fortsatt.
– Jeg var overhodet ikke en rebell som barn. Jeg var ganske sjenert, men det har falt litt av når jeg begynte å bli voksen, forteller Vik.
Interessen for skriving begynte allerede på barneskolen, hvor han ofte fikk lov til å fortsette på historiene sine i timen.
– Vi begynte å skrive historier på skolen, som jeg skrev videre på hjemme fordi jeg syntes det var gøy.
– Læreren lot meg ofte fortsette på de på skolen når jeg var ferdig med oppgavene for dagen, forteller Vik og smiler over minnet.
Det var da blekket begynte å sprute på alvor.
– Det har jeg tenkt på i ettertid, når jeg har fått spørsmål om når jeg begynte å skrive, at det kanskje var da, sier han undrende.
Forfatteren beskriver seg selv som et rolig barn som ikke gjorde så mye ut av seg, men fant en glede i å skrive. Foto: Privat.
Forfatteren beskriver seg selv som et rolig barn som ikke gjorde så mye ut av seg, men fant en glede i å skrive. Foto: Privat.
Forfatteren beskriver seg selv som et rolig barn som ikke gjorde så mye ut av seg, men fant en glede i å skrive. Foto: Privat.
Forfatteren beskriver seg selv som et rolig barn som ikke gjorde så mye ut av seg, men fant en glede i å skrive. Foto: Privat.
Roald Dahl på stranden
Det er et minne fra barndommen som skiller seg ut, og som har fått stor betydning for forfatterkarrieren i dag.
En sommer fikk han et VG blad som inneholdt flere av Roald Dahl sine krimhistorier.
– Jeg syntes det var fascinerende på mange måter, hvordan det kom en tvist helt på slutten av historiene. Da tenkte jeg, dette må jeg prøve på.
Dette sparket i gang interessen for krimhistorier, og en karriere med over hundre noveller, to romaner og et nytt podkast samarbeid.
Ikke lenge etter var første novelle skrevet.
– Jeg skrev en novelle som jeg syntes var ganske kul, og sendte den inn til et forlag.
Vik forklarer at forfattere må sende inn et manus. Det hadde ikke Vik på den tiden, men tok sjansen likevel.
Kort tid etterpå dukket det opp en forespørsel fra forlaget om han kunne skrive totalt ti noveller. Én novelle var ikke nok.
– Hvordan skulle jeg klare å skrive ti noveller, tenkte jeg.
Selv om usikkerheten snek seg inn på krimforfatteren, tok han utfordringen på strak arm
– Det gikk utrolig fint og forlaget fikk ti nye noveller, sier han stolt.
Disse novellene utviklet seg senere til å bli forfatterens første novellesamling, «Siste time».
– Jeg visste ikke om jeg kunne komme på flere fortellinger. Men da merket jeg at desto mer jeg skriver, desto mer kom jeg på. Jeg ble inspirert av mine egne ideer som ga utspring for nye.
–Her kan noen knertes
Vik flyttet fra Hånes for å studere, men flyttet tilbake gamle trakter etter studie. Denne gangen tok han med seg hjem drap og dramatikk på Hånes, litterært. Dette ble forfatteren første roman, «En grav å gå til».
– Det er jo mye kulere å skrive fra et sted jeg og flere kjenner godt til.
I boken møter vi Vidar som motvillig må vender tilbake til sitt gamle hjemsted, siden ting begynner å rakne. Der møter han fire gamle venner fra ungdomstiden. Sammen blir de tvunget til å skjule en gammel hemmelighet og forbrytelse.
Handlingen er plasert på Hånes, hvor flere kjente steder er sentrale i boken.
Utkikkspunktet ved Ansgar høgskolen er en av dem.
– Jeg kikket over kanten når jeg var å tur en dag, og tenkte, her kan jo noen knertes.
Deler av b oken er inspirert av hans egen ungdomstid på Hånes.
– Jeg har noen minner fra når jeg var yngre på stranden Pinningen, disse har jeg skrevet inn i boken, forteller Vik.
Motvillig vender Vidar tilbake til sitt gamle hjemsted når ting begynner å rakne. Der møter han fire gamle venner fra ungdomstiden, og sammen blir de tvunget til å skjule en gammel hemmelighet og forbrytelse for å unngå å miste alt.
Motvillig vender Vidar tilbake til sitt gamle hjemsted når ting begynner å rakne. Der møter han fire gamle venner fra ungdomstiden, og sammen blir de tvunget til å skjule en gammel hemmelighet og forbrytelse for å unngå å miste alt.
– Min måte
Som forfatter har Vik tatt et bevisst valgt om å ikke ta en formell utdannelse eller kurs innenfor skriving.
– Hvis jeg skulle gått på skrivekurs hos en forfatter, kan det være jeg hadde kopiert stilen. Det er vel egentlig ikke så lurt.
Forfatteren er klar på at han har lært mye underveis.
– Jeg har fått det til, og jeg har lært mye underveis. Jeg tenker jeg vil heller prøve å fortsette på min måte.
PIRRE INSPIRASJONEN
Etter hvert som Vik fordypet seg lenger ned i forfatterskapet sitt, ble det lettere å skrive, og komme på ideer.
– Jeg merker jo selv at jeg blir mer bevisst på ting og ser oftere rundt meg.
– Jeg kan bli inspirert a alt fra en mann som sitter på en benk, til hva han går med og omgivelsene rundt.
På TV-skjermen til Vik ruller det ofte opp krimserier.
– Det hender at jeg ser på TV og noen sier en kul setninger. Da kan jeg tenke at det er en utrolig fin beskrivelse, og prøver å flette det inn i en historie, forklarer Vik engasjert.
– Syke tanker
For leserne og utenforstående er det naturlig å tenke at krimforfatteren selv bærer på dystre tanker. Når Vik får spørsmål om det, forstår forfatteren hvorfor noen tenker det, men forklarer at det nødvendigvis ikke er tilfellet.
– Mange tenker nok at jeg har mange syke tanker. Det er sikkert riktig, men jeg har ganske god fantasi og kan komme på mye, forteller forfatteren med smil.
Jan-Erik Vik skjønner at noen tenker at han har syke tanker, men det er ikke tilfellet. Foto: Josefine Mikalsen Øien
Jan-Erik Vik skjønner at noen tenker at han har syke tanker, men det er ikke tilfellet. Foto: Josefine Mikalsen Øien
Historiene som er dystre og mørke definerer ikke Vik som person.
– Det definerer min gode fantasi og kreativitet. Noen har naturligvis mer fantasi enn andre.
Følelser
Til vanlig jobber krimforfatteren med å hjelpe folk å komme i aktivitet, i kommunens tilbud, Aktiv fritid.
Forfatteren som er opprinnelig utdannet sykepleier, er ikke ukjent med menneskers følelser og forskjeller.
– Jeg tar med meg kunnskapen om mennesker, og hvordan vi fungerer og ikke fungerer. Det hjelper forstå karakterer bedre og gi de mer komplekse personligheter.
Videre legger forfatteren vekt på at det viktig å merke seg at historiene ikke handler om enkeltpersoner eller enkelthendelser.
– Historiene handler overhodet ikke om jobben og ingen av karakteren er basert å ekte mennesker.
– Det har vært personer som har spurt om noen av karakterene er basert på dem, eller handler om dem.
Vik legger ikke skjul på at han legger en del av seg i karakterene, og er ikke redd for å grave dypt i sine egne følelser.
Som å score mål
Det beste han vet er en god tvist.
– Det er bare å tenke og kverne for å prøve å finne en god tvist, men når jeg finner den, da er det som å score mål igjen. Det er en litt ubeskrivelig følelse, men det føles godt og det ligger stolthet i det, forteller Vik.
Jan-Erik Vik var lenge aktiv på fotballbanen. Følelsen av å score mål har han tatt med seg i forfatterskapet sitt. Foto: Privat.
Jan-Erik Vik var lenge aktiv på fotballbanen. Følelsen av å score mål har han tatt med seg i forfatterskapet sitt. Foto: Privat.
Nå har forfatteren tatt med seg denne følelsen inn i et nytt spennende prosjekt med produksjonsselskapet Svarttrost.
Fra novelle til podkast
– Jeg er kjempestolt over samarbeidet, det føles litt som å score mål igjen, sier Vik latterfullt.
Samarbeidet mellom Vik og Svarttrost er podkasten «Uvirkelig». Flere av forfatterens noveller blir lest inn og publisert som lydfortellinger på omtrent 15 til 20 minutter.
Fra tidligere er ikke forfatteren ukjent med podkastverden. Selv lagde han sin egen som het «Krimnoveller», hvor han leste inn novellene sine selv.
Podkasten fikk raskt mange lyttere da den først ble lansert, men Vik skjønte at han ikke kunne satse på podkasten alene, og ble lagt ned.
Like etter ble Svarttrost nysgjerrig i sørlandsforfatteren. Det resulterte i den nye podkast «Uvirkelig».
– Det er samme konsept som den gamle podkasten, men novellene mine blir lest inn av en profesjonell skuespiller, forklarer Vik stolt.
PAUSE I HVERDAGEN
Stine Therese Strand, daglig leder for Svarttrost produksjon, forteller at mottakelsen har vært over all forventning.
– Mottakelsen har vært god. Det er stas å se, forteller hun.
Planen videre til produksjonsselskapet er å videreutvikle podkasten.
– Foreløpig er podkasten ny og håper på sikt å kunne tilby en rik katalog med mange ulike historier samlet.
Strand har bare lovord når det kommer til samarbeide med Vik.
– Han er engasjert og full av ideer. Det tikker stadig inn nye historier, og vi gleder oss til fortsettelsen, avslutter hun.
Built with Shorthand