"Det var ingen netter man kunne sove gjennom"

- Jeg brukte veldig kort tid på å bestemme meg for at dette var noe jeg ville. Selv om som jeg har en kone og to barn jeg er veldig glad i, kjenner de veldig godt mitt engasjement.

Sent Fredag kveld returnerte tobarnsfaren tilbake til sine døtre og sin kone i Lillesand etter sitt opphold ved det europeiske sykehuset i Khan Younis.

Engemyr er utdannet kirurg innenfor ortopedi, men har de siste par årene gått mer over til administrative oppgaver i sin rolle som kommuneoverlege. I jobben settes det av fire måneder for at legene skal holde seg oppdatert på sine fagfelt. Det var under denne permisjonen muligheten åpnet seg.

- For min del handlet det om å opprettholde den kirurgiske kompetansen min. Jeg pleier å si det at for hver dag som du ikke snekrer blir du en dårligere håndverker, litt sånn er det med kirurgi også, sier Engemyr til Sørnett.

Kort Varsel

Allerede da krigen brøt ut meldte han seg til tjeneste og ga beskjed til Norwac-teamet at han var fleksibel noen måneder fremover dersom det skulle være behov for hjelp. Noen måneder passerte og opprinnelig var planen å reise til Afghanistan sammen med Leger uten grenser, før han fikk telefonen fra tidligere kollega fra Ullevål sykehus Geir Stray Andreassen,

- Han ringte meg en uke før vi dro, jeg tror ikke han spurte hvordan det går engang, han lurte bare på om jeg var interessert i å reise nedover, noe jeg ga beskjed om at han ønsket, forteller Engemyr.

En uke senere reiste de to tidligere kollegaene og resten av Norwac teamet inn i Gaza gjennom Egypt. Konflikten mellom Palestina og Israel eskalerte for alvor den 7. oktober 2023. Siden den gang har krigen vært brutal og godt over 20 000 skal være drept i angrep på begge sider, det viser tall hentet fra helsedepartementet på Gaza og offisielle israelske kilder.

"Jeg var aldri redd"

Risikoen ved å reise til Gaza er enorm, store deler av kampene dreier seg om bombing på begge sider av grensene, noe som gjør at man aldri helt kan være sikker på sine egen trygghet. Engemyr visste at ved å reise var risikoen enorm, samtidig som han aldri redd.

- Jeg var aldri redd på noe tidspunkt, men jeg følte det på kroppen. Det var ingen netter man kunne sove gjennom. Det er absolutt et utrygt sted for alle som er der men blant de to millionene så følte vi oss blant de tryggste.

Engemyr forklarer videre at rundt sykehusområdet var det ekstremt tett med mennesker og at et angrep mot området tror han ville vært dumt fra begge de stridende parter samtidig som de visste at fokuset ikke lå på å angripe sykehusene.

Selve operasjonsstua, der Engemyr og teamet behandlet pasienter, lå midt i sykehuset og var godt isolert. Dette sammen med fokuset de hadde på å behandle pasientene gjorde at omstendighetene rundt ble glemt.

Minnet på det

- Når man står inne på operasjonsstua og du har en pasient det haster med å hjelpe eller at det er noe som teknisk vanskelig så tenker du ikke så mye på det rundt. Når du operer så må du være veldig her og nå og det sammen med at operasjonsstua var godt isolert gjorde at fokuset lå på operasjonsbordet.

Underveis i arbeidsdagen ble de raskt minnet på at det var en krigssone de befant seg i forteller Engemyr.

- Under pausene eller etter operasjonene ble du hele tiden minnet på det. Da kom lydene av droner som sirklet over oss, lydene fra dronene kunne minne om påhengsmotorer som vi er vant til å høre på Sørlandet på sommeren.  

- Når du vet at som følge av skaden så kan den lille gutten, som elsket å spille fotball, påvirkes av dette resten av livet setter det spor. Teoretisk sett kunne dette vært den nye Braut Haaland eller Messi for alt vi vet.

Man føler seg hjelpesløs til tider

Før han krysset grensen inn i Gaza så de kolloner med lastebiler som ventet på å krysse grensen med mat og legeutstyr, forteller han.

– Man føler seg maktesløs når man må velge hvilke pasienter man må prioritere, på grunn av mangel på utsyr, sier Engemyr.

Han minnes om den følelsen av urettferdighet når pasienter ikke får god nok behandling på grunn av de strenge reglene om hva som kommer inn og ut.

-Det var ofte vi ikke fikk vasket utsyr godt på grunn av strenge vann restriksjoner, mangelen på kjøtt og melk gjør ikke jobben lettere når sår ikke gror igjen, forteller han.

- Jeg er hvertfall ikke skremt bort fra det

Konflikten har fått massiv mediedekning både her til lands og i resten av verden. Noe som har ført til  debatter rundt de ulike sidenes rolle i konflikten. Engemyr er selv politisk aktiv i sin hjemkommune og var Lillesand Arbeiderparti sin ordførerkandidat i kommunevalget ifjor. Allikevel er han ovenfor Sørnett klar på at hans reise ned til Gaza var som lege,

- Jeg har meninger om mye, men har samtidig vært veldig bevissst på et min reise ned til Gaza har vært som lege. Samtidig tror jeg også at jeg kan være et vitne til det som skjer der og fortelle om det jeg har opplevd, uten at jeg skal ta på meg noen journalistrolle.

Videre forteller han at det viktigste er at brutaliteten stopper og at de som trenger hjelp får den hjelpen de behøver.

I dagene i Gaza ble samtalene rundt jobben og brutaliteten rundt viktig for Engemyr og deler av teamet. Etter lange dager pratet de sammen om hva de hadde sett og opplevd.

- Vi lo og gråt mye når vi pratet sammen i teamet, anestesilegen vår var fra Palestina og hadde et sterkt behov for å fortelle om de såre historiene som hans folk har gått igjennom, sier han.

Etter alt du har sett og opplevd, så vil du fortsatt tilbake?

- Ja, jeg er i hvert fall ikke skremt bort fra det. Det å føle at man bidrar til noe større gjør jo at man føler seg nyttig og at man trengs. Det er nok en litt egoistisk side ved det også, avslutter Engemyr.