Disse hjelper ofrene
- Vi opplever at vi er med på noe som er veldig viktig, et viktig samfunnsoppdrag kan man si
Overgrepsmottaket er et lavterskeltilbud for alle over 14 år som et utsatt for seksuelle overgrep eller forsøk på seksuelle overgrep. Her får du medisinsk hjelp, rådgivning og de har døgnåpent tilbud.
Vi møter Ruth Thue på et undersøkelsesrom på sørlandet sykehus, der hun arbeider som sykepleier og administrativ leder for overgrepsmottaket i Kristiansand.
Her forteller hun at de er et team på 11 leger og 8 sykepleiere som jobber her. Det er alltid noen på vakt, lege og sykepleier jobber sammen i team og møter pasienten. Da går de gjennom hendelsesforløpet sammen og, de kan fortelle om hva som har skjedd.
- Hva skjer når man kommer hit til dere?
- Pasienten blir tatt imot, det som er viktig da er at vi tar oss veldig god tid. De som kommer til oss, er i en krise. Noen har akkurat opplevd en hendelse og andre har brukt litt lenger tid før de tar kontakt. Så vi bruker god tid på å skape en relasjon og etablere en trygg ramme sånn at det er et trygt rom for den som kommer, slik at de kan dele noe som kan være en veldig krevende historie.
Vi begynner med å informere om hva det er vi kan tilby, og hva det er man kan få hjelp til her på overgrepsmottaket. Det er viktig for oss å få fram at hele tilbudet vi har er helt frivillig, dette er noe de må ønske selv. Og om du tar det valget så er det også mulig å bare benytte seg av deler av tilbudet vårt.
Dette er helt uavhengig av en potensiell anmeldelse, det er noe de kna velge og bestemme seg for på en senere tidspunkt. Så i forhold til den bevissikringen som vi gjør, er dette et oppdrag vi gjør på vegne av politiet. Så de bevisene vi samler oppbevarer vi de i 2 år. Etter dette blir de destruerte med mindre vi har fått beskjed om å oppbevare de lengre. Det er mange som tenker annerledes om det når det har gått litt tid. Forteller Thue.
Selve undersøkelsen er tredelt forteller Ruth Thue videre.
1. - Vi gjør en medisinsk sjekk, en topp til tå undersøkelse av kroppen for å se om kroppen har blitt påført skade, og kan sette i gang behandling om det er nødvendig. Vi kan tilby vaksinasjon, tar smitteprøver med tanke på seksuelt overførbare sykdommer, tar graviditetstest, samt en underlivsundersøkelse. Denne gjelder for både kvinner og menn. Hvis det noe av dette pasienten ikke ønsker å gjennomføre er det helt greit det også.
2. - Rettsmedisinsk undersøkelse, det er dette jobben vi gjør litt på vegne av politiet. Da tar vi DNA- prøver, samt prøver fra bestemte steder på kroppen (som regel fra munnen, under neglene, overkroppen og underlivet). Eller tar vi også DNA-prøver fra der på kroppen det er kommet synlige skader som er «ferske» eller nylige så det er sannsynlig å finne DNA-spor. Vi tar i tillegg vare på klærne de hadde på seg under hendelsen, visst de ikke har vasket det. Dette i sammenheng med bevissikring i forhold til DNA.
I forhold til den rettsmedisinske biten tar vi også prøver med tanke på rus, dette for å sjekke om offeret har blitt påført rusmidler som de kanskje ikke har vært klar over selv.
3. - En psykososial del: Dette handler om å ta imot de som kommer hit når de er i en krise. Så altså det vi kaller akutt krisehåndtering med samtale. Også handler det om å kartlegge nettverk, finne ut hvem de har rundt seg av ressurspersoner nå. Hvem er det naturlig å eventuelt involvere og si noe til. Vi har jo også et ansvar for å følge de opp etter undersøkelsene. Da er det sykepleier som var inne med de som etterpå tar de inn til en samtale, enten her hos oss eller på telefon etter pasientens eget ønske. Og her er fokuset på stabilisering i akuttfasen og det å dokumentere etterreaksjoner. Da kan vi og sette de i kontakter med andre instanser, som kan gi oppfølgning og hjelp over tid. Vi er mer en akuttinstanse, vi følger de kanskje i den første tiden etter de har vært hos oss. Sier Ruth Thue.
Hvem er de som kommer hit?
-Det er veldig variabelt, ingen av historiene vi hører er like. Men det er en stor overvekst av kvinner som kommer hit, 96% av pasientene er kvinner. Flertallet mellom 15 og 25 år.
Vi vet det finnes mørketall blant både menn og kvinner. Men man kan jo kanskje tenke seg at det er en større andel mørketall blant mennene. Mulig fordi gutter kan føle at terskelen for å ta kontakt med oss er høyere enn det er for jenter.
-Har aldri hatt så mange brukere som vi har i år.
Margareth Bjørtvedt er daglig leder hos Nok Agder, noe hun har vært i 8 å. Nok er et ressurssenter for de som har opplevd seksuelle overgrep, voldtekt, seksuell trakassering eller incest.
- Hvordan jobber dere med overlevende av voldtekt og seksuelle overgrep?
- Når de kommer til samtale hos oss, får de en veileder som blir «deres» og som følger dem. All tilnærming bygger på noe som heter TBO (traumebevisst omsorg), det handler om at det skal være trygt å komme her, vi må skape et trygt miljø både med måten vi har organisert det på og måten det her er utformet.
Relasjon er også viktig, vi må bli kjent med dem og la de få tid til å bli kjent med oss. Vi driver ikke med terapi her, vi gir ikke diagnoser eller skriver journaler. Vi driver veiledning og møter mennesker. Forteller Bjørtvedt.
Det er 8 personer som jobber hos Nok Agder, 2 mannlige veiledere, 5 kvinnelige. I tillegg til Margaret som også tar noen veiledningssamtaler.
Nok Agder merker en betraktelig økning
- Det finnes ikke noe «typisk» offer for overgrep.
Bjørtvedt forteller at hun merker en økning i behovet for Nok.
- I fjor hadde vi rundt 500 personer som kom til oss, vi merker at halvparten av de som kommer er mellom 16 og 30 år. Men det er også folk opp i 70-årene som kommer, den eldste personen jeg har møtt med her hun var over 80 år.
-Vi har merket en økning, vi har aldri hatt så mange brukere som vi har i år. Det øker litt for hvert år, det har doblet seg siden jeg begynte her. Forteller Bjørtvedt.
-De kan ofte kjenne på skam
- 12% er menn, det syns vi er litt lite. Vi antar at det er mange flere menn som blir utsatt, og det vi merker er at de gjerne kommer til oss litt senere i livet. Flere år etter hendelsen har skjedd. Men vi møter også noen unge menn. Det finnes ikke noe «typisk» offer for overgrep. Det kan skje alle. Forteller Bjørtvedt
- Overgrepsmottaket fortalte at det er 96% kvinner som kommer til dem, og at de kan tenke seg det finnes mørketall blant menn. Kjenner dere dere igjen i det?Hvorfor er terskelen for å ta kontakt og få hjelp høyere for gutter enn for jenter?
Det kan ha noe med mannsrollen å gjøre, de tenker at de skal være store og sterke. De kan ofte kjenne på skam rundt det å oppleve noen sånt. Det vi i tillegg ser er at det er oftest menn som er overgripere, altså menn har forgrepet seg på andre menn. Dette kan gi de en enda større skamfølelse, mange er redd for at folk kan tenke de er homofile. Og vil derfor ikke vedkjenne seg at de er blitt utsatt for et overgrep av en av samme kjønn.
Vi har en egen mannegruppe her, der de tar opp disse tingene. Generelt på landsbasis når vi er sammen med andre ressurssenter ser vi det samme bildet overalt, at mennene som kommer er i mindretall.
"Maria" ble voldtatt av en hun stolte på
Så gikk hun til overgrepsmottaket
«Maria» var 21 år når hun ble utsatt for et seksuelt overgrep av en hun stolte på. I denne saken er hun anonym, og hennes ekte navn er ikke Maria.
Hun sov hos en venn etter en fest, der både hun og mannen hun sov hos hadde drukket alkohol. Hun våknet på natten av at mannen forsøker å ha sex med henne.
-Jeg frøys til, hele kroppen var stiv og det var ikke noe jeg kunne gjøre. Jeg fikk tilslutt til å si «nei, stopp» men det gjorde han ikke, han fortsatte. Forteller Maria
Dagen etter gikk hun til overgrepsmottaket på sørlandet sykehus i Kristiansand.
-Der fikk jeg en angrepille og snakket med de som jobber der, jeg endte med å anmelde han for voldtekt. Sier Maria.
Saken ble senere henlagt av politiet.
Maria sier at hun møtte trygget og forståelse på overgrepsmottaket. Og forklarer at hun syns det er et viktig tilbud for de som trenger det.
-Man er i en så sårbar posisjon etter å ha blitt utsatt for noe sånt, så det å snakke med noen som forstår og kan hjelpe deg betyr mye. Forteller hun.
Built with Shorthand