For 60 år siden dyrket Anne Endresen (66) sitt første frø.

Første kjøkkenhage

I Søgne, Kristiansand dyrker Anne Endresen mange ulike grønnsaker, bønner og frukt i hagen og drivhuset sitt.

Da hun var seks år gammel maste hun til foreldrene sine om gresskar- og kornblomsterfrø.

- Jeg husker det fortsatt, da gresskarene spirte opp fra jorden. Jeg husker lukten av bladene. Det var antagelig da kjærligheten til dyrking begynte.

Endresen vokste opp med foreldre som likte å dyrke. Av søsknene hennes var det hun som fikk grønne fingre.

Den lærdommen tok hun med seg til sin egen familie.

 - Mine barn vokste opp med hage. Den yngste er ikke så ivrig på dyrking, men hun kan i hvert fall spise det jeg har dyrket, så hun får med seg mye. Men den eldste, hun har sine egne pallekarmer og er mer aktiv i hagen.

Med så mange avlinger, er hun ikke redd for "fiender" i hagen.

- Det finnes jo sommerfugler, brunsnegler og kålmøll som truer. Blir det mye angrep på kålen et år, så er det alltid mye annet som blir vellykket. Det er en av grunnene til at det er smart å dyrke mange ulike sorter i en hage, sier hun.

Sparer mye penger på matvarer

Endresen trenger ikke å kjøpe noe annet enn kaffe, melk og egg i matbutikken. Resten dyrker hun selv.

De rettene hun lager mye av er lasagne, moussaka og forskjellige typer supper.

- Disse rettene kan jeg bare fylle med store mengder grønnsaker, sier hun.

Det er ikke bare penger hun sparer. Hun får også mattrygghet hvis det skulle blitt en krise.

- Det er jo god verdi, ikke i kroner, men å vite at man klare seg selv. Vennene mine sier at hvis det blir hungersnød i landet så kommer de til meg for frø og mat, flirer hun.

Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, Frøydis Gillund, sier at det ligger mye kunnskap i å være mer selvforsynt og at dette vil gjøre folk mindre sårbare i kriser.

- Jeg tenker at det er positivt at folk er opptatt av matauk og å gjøre seg mer selvforsynt. Spesielt fordi det bidrar til at folk får mer kunnskap om matproduksjon, for eksempel om hvordan man kan dyrke egne grønnsaker, holde høns eller høste fra naturen.

Norges største hageblad 

I 2022 fikk Anne Endresen en uventet telefon

- Hagetidene ringte og spurte om jeg ville være deres skribent på kjøkkenhagespalten i ett år. Da tenkte jeg, wow hvis dere tror at jeg klarer det, så gjør jeg det!

Det gjorde magasinet.

- Etter hvert ble spalten min så populært at de spurte om jeg kunne skrive enda et år. Nå er jeg inne på mitt andre år som frilansskribent, sier hun smilende.

Over 22 000 følgere på Instagram

Før Instagram-kontoen hadde hun en blogg om selvdyrking.

- Det var nesten ingen som hadde blogg om det, men jeg syntes at det ble vanskelig å vedlikeholde. Det var lillesøsteren min som anbefalte at jeg starter opp en Instagram-konto, sier Endresen.

Navnet "Annemorshage" ble til fordi flere kaller henne for Annemor.

Hun syntes det er koselig at så mange har lyst til å følge henne, men det er ikke noe hun tenker på ofte.

Annemor har tidligere jobbet som sykepleier og lærer. Hun sier at kontoen kommer med et visst ansvar.

- Når du er lærer må du jo vite hva du lære bort. Vi kan ikke villede folk. Det er mange som leser det jeg skriver, så jeg må vite at det jeg foreslår er riktig, sier hun.