Å legge ned steiner med påskrift som handler om håp er en gammel jødisk tradisjon, og på den måten valgte Arkivet å markere Holocaustdagen.

Ingrid fant sin fineste hjertestein fra sin samling, dro til Arkivet , skrev navnet Edith på den, og la den ned på trappa for håp.

Det er mennesker som Edith, som bærer det mørkeste, men som har brukt livet sitt til å være medmenneske for kjente og ukjente, og ikke latt seg bli spist av bitterhet som gir håp. Lytt til henne, sier hun.

Venninnen Edith var bare 14 år gammel da hun ble sendt fra Ungarn til konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen.

I dag spiller hun en viktig rolle i Arkivets markering av Holocaustdagen for skoleelever i Norge.

- Ediths liv og måten hun har brukt livet sitt som en livskraft er et forbilde. Å legge ned snublesteiner er en gammel jødisk tradisjon for å minnes ofrene, sier kunstner og forfatter Ingrid Juell Moe til Sørnett.

Bakteppe - To brødre og krigen

Sørnett ankommer Arkivet for å møte Ingrid Juell Moe. Vi treffer henne på parkeringsplassen.

Hun har tatt med seg et hjerteformet stein for å hedre sin venninne Edith Notowicz som overlevde holocaust. I dag er hun 94 år og er nå den eneste gjenlevende i Norge som har vært i Auschwitz.

I det vi går inn på Arkivet, går Ingrid rett bort til ei bokhylle i gangen ved resepsjonen og tar med seg en bok hun spent vil vise oss.

Vi går videre inn i det flotte biblioteket for å sette oss ned å høre om Moes personlige historie.

Moe åpner den første siden av boken. Der ser vi også foto av en billedvev hun har laget knyttet til sin fars indre "reiser" da han sultet og satt isolert i konsentrasjonsleir. Boken er vevd sammen av fortid og nåtid og gjennom brødrenes dagboksnotater og brev knytter hun tråder til eget liv og vår tid.

^{Foto: Natasha Kamanzi}

- Boka handler om onkelen, Sven Moe, som sammen med kamerater rømte til England i en liten åpen båt. Han utdannet seg til navigatør og omkom i under krigen, og om hennes far som ble tatt til fange, dødsdømt og satt i konsentrasjonsleir, men som overlevde. Det gikk veldig opp for meg at det er ikke lenge siden, sier hun.

^{Foto: bilde tatt fra " Bakteppe - To brødre og krigen"}

Auschwitz

Her lå nazistenes største konsentrasjonsleir. Den var spesialbygd for masseutrydding av mennesker under andre verdenskrig. Omkring 1 millioner jøder døde i denne leieren. Blant de var familien til Edith.

^{Foto: Arkivet for Nasjonalbiblioteket}

Tidsvitne

Vennskapet til jødiske Edith Notowicz startet for 40 år siden. Dette er et vennskap som har satt dype spor.

- Jeg møtte henne da jeg jobbet i Trondheim på et museum hvor hun satt i resepsjonen. Jeg husker hun kom syngende nedover trappa en dag og sang Marseillaisen. Dette var en sang som de franske jødene sang på vei inn i gasskammeret, forteller Moe til Sørnett.

Da Moe møtte Edith kjente hun ikke til hennes mørke historie. Mens vennskapet vokste fortalte Edith om et liv under nazistenes ekstreme regime.

- I Auschwitz ble hun utsatt for de medisinske eksperimentene til den fryktede Doktor Josef Mengele, som gikk under kallenavnet dødsengelen. Eksperimentene Edith ble utsatt for fratok henne muligheten til å få egne barn, forteller Moe.

I følge Moe var Edith opptatt av å minne folk på at det ikke bare var jødene som var ofre for holocaust. Det var handicappede, det var homofile, det var også politiske motstandere og romfolk. Hitlers hensikt var ifølge Edith å skape et nytt Europa, der passet heller ikke de handicappede eller med psykiatri inn.

Se intervjuet med Edith Notowicz produsert av Arkivet for freds-og menneskerettighetssenter.

Holocaust handler om ideologi, sier Moe. Det handler om tankesett og det handler om å bli forført, hevder hun.

- Jeg kjenner på hvor privilegierte vi er i dag i vår tid, men samtidig så er det en veldig alvorlig tid vi lever i. Verdenssamfunnet er blitt farligere, forteller Moe.

^{Foto: Natasha Kamanzi}

Edith og Ingrid har i en årekke bevart et godt vennskap.

Dette bildet ble tatt i vinterhagen hos Ingrid i Ny Hellesund et par år siden.

^{Foto: privat}

Moe sier det er viktig at vi ikke lukker øynene og later som at ting ikke skjer. Hun hevder at vi må ta lærdom av folkemordet under andre verdenskrig i forhold til holocaust og fremveksten av nazismen, forteller Moe.

- Edith sa alltid “ Jeg er ikke bitter, jeg har bestemt meg for å leve". Hvis jeg er bitter hadde livet mitt vært ødelagt, for bitterhet spiser sjelen. Da er det ikke livet som har vunnet, men ondskapen sier hun.

Ingrid Juell Moe synes det er viktig å lære de kommende generasjoner om grusomhetene som var skapt av mennesker.

For når vi er unge så tror vi at slike hendelser skjedde for veldig lenge siden, men det gjorde det ikke. Det er viktig at ungdommen forstår at det er i din tid dette har skjedd. Det handler om å trekke tidsperspektiv og aldri glemme, understreker Moe.

Foto: Arbeiderpartiet/Kristiansand

Foto: Arbeiderpartiet/Kristiansand

_:

Foreslo snublesteiner i Kristiansand

Ifølge snublesteiner.no er det 721 snublesteiner plassert i Norge til minne om ofrene. Men det finnes ingen snublesteiner til minne om jøder i Agder. Dette ville bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet Abdullahi Alason gjøre noe med.

Sørnett tok kontakt med arbeiderpartipolitikeren for å vite hvorfor snublesteiner betydde så mye for han.

- Det som skjedde for 77 år siden kan skje igjen. Det kan skje med andre minoriteter eller religiøse grupper. Realiteten er at ytre høyre vokser, og hvis jeg som politiker ikke tar kampen for å forsvare jøder og andre grupper så vil ytre høyre få enda friere rom til å spre sitt hat, sier bystyrerepresentant Alason til Sørnett.

Snublesteiner bidrar til refleksjon over historien

^{Snublesteiner er et prosjekt av den tyske kunstneren Gunter Demnig. Snublesteiner er minnesmerker over ofre for nazistenes holocaust under andre verdenskrig.}

^{Hver stein representerer det enkelte menneske, ett individ. Steinene støpes ned i fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde eller arbeidet fram til de ble deportert og drept.}

^{I dag er det plassert 75 000 snublesteiner i 26 land i Europa.}

^{Boka " Bakteppe - To brødre og krigen" er til salgs på Arkivet for freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand.}

Dette er et snublestein av Moritz Rabinowitz. I følge Arkivet kom han til Norge som 14 åring og bosatte seg i Haugesund. Han drev konfeksjonsfabrikk i Haugesund og drev flere klesforretninger, deriblant City Dressman i Kristiansand 1936. Foto: Snublestein.no

Dette er et snublestein av Moritz Rabinowitz. I følge Arkivet kom han til Norge som 14 åring og bosatte seg i Haugesund. Han drev konfeksjonsfabrikk i Haugesund og drev flere klesforretninger, deriblant City Dressman i Kristiansand 1936. Foto: Snublestein.no

_: