Endelig tilbake, men mange sliter

Inne på kjøkkenet svirrer studentene rundt for å finne ingredienser og oppskrifter som trengs for baksten.

- Jeg syns det er sykt digg, det å få komme tilbake til den normale hverdagen og få litt struktur. Man får også endelig muligheten til å bli kjent med nye personer og snakke mer med de man går i klasse med, fremfor å bare sitte hjemme på Zoom, utdyper Nygård .

Studentene her, i likhet med resten av studentene i Norge, har vært gjennom en tøff periode de siste årene, med en skolegang preget av den verdensdekkende Covid-19 pandemien. Dette har ført til at mye av utdanningen har skjedd digitalt hjemme hos studentene selv  Spesielt var det vanskelig å bli kjent med nye klassekamerater og andre studenter da de startet utdanningen.

-Det spørs hvilke fag man har, men det har vært veldig mye hjemmeundervisning som førte til at man satt veldig mye hjemme, spesielt når det var mye tiltak. Vi går andreåret nå, men i fjor var det veldig vanskelig å bli kjent med nye klassekamerater når vi bare så hverandre over Zoom, sier Nygård.

Økning i psykiske plager blant studentene

En ny undersøkelse, utført av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at hele 45% av studentene har opplevd det som karakteriseres som høyt nivå av psykiske plager under pandemien. Det er en økning på 12 prosent fra 2018 da 32 prosent av studentene hadde et høyt nivå av psykiske plager.

Også andelen av studenter med psykiske lidelser har økt, fra 16% i 2018 til 18 prosent i 2021.

En annen undersøkelse gjort av VG på fem av de største utdanningsinstitusjonene i Norge, Universitet i Oslo, Bergen, Tromsø, NTNU og Nord Universitet i 2021 viser at økningen i psykiske plager blant studentene ikke har ført til at flere dropper ut.

Eli Stålesen, psykoterapeut og leder for Studentskipnaden i Agder Helse har heller ikke merket en økning i studenter som dropper ut blant de som søker hjelp hos SiA.

- Vi i SiA har en veldig viktig oppgave i å hjelpe studentene il å klare studiene på normert tid. Det er veldig sjeldent at vi har studenter der det er hensiktmessig at de avslutter utdanningen, men det skjer. Dette kan være fordi studentene ikke har tenkt gjennom studievalget sitt, eller at det skjer ting i livet som gjør at de ikke kan fullføre, forteller Stålesen.

Stor pågang

Stålesen sier at mange studenter har hatt det vanskelig gjennom pandemien. Nå er pågangen så stor at hun har leid inn flere ressurser i både Kristiansand og for UiA avdelingen i Grimstad.

 - Dette er på grunn av at pandemien har påvirket studentenes psykiske helse.  Antall konsultasjoner og studenter som bestiller time hos oss øker hvert år, men nå under pandemien har vi fått ekstra mye timebestillinger, sier Stålesen.

Samtidig har hun sett en økning i psykiske problemer blant studentene fra enda lengre tilbake, i tidsrommet mellom 2010 og frem til 2018 økte andelen studenter med psykiske plager fra 18 prosent til 32 prosent.

Plagene studentene søker hjelp om er mange og variert.

- Studentene kommer med forskjellige typer plager, akkurat nå i forbindelse med pandemien, så har studentene kjent på ensomhet. Vi får også inn studenter som kjenner på depresjon, nedstemthet og angstproblematikk. Vi opplever en økning i spiseforstyrrelser, og mange sliter med relasjonene sine, både studenter imellom og familierelasjoner, forteller Stålesen.

Flere med psykiske plager blant kvinnelige studenter

SHoT- undersøkelsen viser at prosentandelen for de som har psykiske plager er høyere blant kvinner enn for menn, 53 prosent av kvinnelige studenter meldte om alvorlige psykiske plager, og hele 72 prosent av kvinnene meldte om moderate psykiske plager. Sammenlignet med mannlige studenter er tallene henholdsvis 32 prosent for alvorlige plager og 51 prosent for moderate plager.  Hos SiA Helse mener derimot Stålesen at kjønnsforskjellene har jevnet seg ut blant de som søker hjelp.

- Vi har opplevd en skeiv fordeling mellom menn og kvinner som søker hjelp tidligere, der det var oftere kvinner enn menn som søkte hjelp. Vi merker nå at det har blitt en lavere terskel for menn å søke hjelp hos oss, sier Stålesen.

SiA Helse får også inn studenter som vil snakke med de angående problemstillinger knyttet til seksuell helse, og derfor har Stålesen selv tatt steget for å kunne imøtekomme disse studentene. Hun videreutdanner seg nå som sexolog. SiA Helse har også ansatte som tidligere har jobbet hos støttesenter for overgrepsofre og flere som har utdanning i sexologi for helsearbeidere. Hun ser at studentenes seksuelle helse også er viktig for deres psykiske helse.

 - Vi har også mye fokus på seksuell helse, og studenter som vil snakke med oss om deres seksuelle identitet og temaer rundt dette..  Vi har for eksempel samtaler med transpersoner, og ser at temaer rundt seksuell helse også er viktig for studentenes psykiske helse, sier Stålesen.

Ikke overraskende

 Jon Nygård og Lars Reiten har selv ikke kjent på psykiske plager og ensomhet under pandemien, de har heldigvis hatt solide nettverk rundt seg i form av kjærester og venner som de sosialiseres med. Samtidig er de glade for at de i periodevis har kunnet delta i gruppetimer på skolen for å bli kjent med flere.

Begge er derimot ikke overrasket over at flere studenter har opplevd psykiske plager, og Nygård tror at spesielt smittetiltakene i samfunnet har preget både studenter og yngre mennesker generelt.

- Det kan jeg forstå, spesielt ettersom det har vært maksbegrensinger på sosiale sammenkomster, det kan føre til at folk føler seg utenfor på grunn av at de ikke blir invitert på grunn av reglene som sier det ikke er plass til dem, sier Nygård.

Lars Reiten har derimot opplevd problemer knyttet til konsentrasjon når han har måttet ha hjemmeundervisning, og er klar for å legge Zoom-tiden bak seg.

-  På Zoom ble jeg sittende mye i min egen verden foran PCen og jeg ble lett distrahert. Det er for eksempel lettere å sjekke mobilen hjemme enn når man sitter i en forelesningssal. Jeg får mye mer ut av utdanningen ved å være på skolen, både sosialt og faglig, forteller han.