Et liv uten Vipers
- Dette er ikke slutten, men starten på noe jeg ikke vet hva er enda, sier han.
Olav Gjertviksten (56) har vært en sentral del av Vipers de siste 10 årene.
Etter at Vipers gikk konkurs, er Olav usikker på hva han vil bruke fritiden på.
I andre etasje på Aquarama møter vi Olav utenfor håndballhallen.
Olav setter seg ned i stolen foran dørene, og titter på tribunen gjennom vinduet.
- Feil side, sier han og forklarer at Rosabanden pleide å stå på motsatt side av hallen.
Den 56 år gamle supporteren har stilt opp for damene landet rundt.
Nå er Vipers-eventyret over.
Man skulle tro at en som har viet så mye av tiden sin til håndball er interessert i idretten.
- Å se Norge spille VM har jeg ingen interesse av. Jeg synes det er bortkastet tid, forteller han.
Olav forteller om en opplevelse på landskamp under VM i Larvik, hvor han satt i en fullsatt arena med samboeren sin. Likevel syntes han det var totalt uinteressant.
- Men når Vipers vinner, da blir jeg glad. Det er vennene mine.
Tidligere daglig leder i Vipers, Magnus Grønningsæter Aglen (39), beskriver Olav som en sentral skikkelse i klubben. Han sier også at han har fungert som en ambassadør for klubben.
Den daglige lederen forteller også om Olav som menneske:
- For meg personlig har han vært en god mann, og var tidlig ute med å ønske meg velkommen da jeg gikk på som leder i oktober.
- Det er rom for alle i Vipers
Olav er åpen om sin fortid som rusavhengig.
Olav påstår selv at han gjennom en bekjent ble lurt inn som frivillig arbeider i Vipers-miljøet. Blåkors og Vipers hadde på den tiden et samarbeid for mennesker med rusproblemer.
- Jeg har jo vært rusavhengig hele livet. Da jeg kom inn i klubben hadde jeg vært rusfri i halvannet år. Jeg trengte noe jeg kunne fylle dagene mine med. Hva skulle jeg gjøre for å klare meg videre?
Etter 10 år i klubben har Olav fått seg venner for livet.
- Alt vi har hatt sammen. Vi er en familie, sier han.
Når Olav utfordres med spørsmål om klubbens drift i lys av den mye omtalte konkursen, vil han ikke kritisere.
- Jeg er bare takknemlig for alt jeg har fått oppleve, og takknemlig over de gode valgene jeg har tatt etter å ha blitt rusfri.
- De sier jo at når én dør lukkes, så åpnes en ny, og sånn er det bare.
Veien videre
Selv om Olav legger stor vekt på gleden han har opplevd som frivillig hos Vipers, vil han på ingen måte kaste seg ut i en potensiell nysatsing med det første. Da skal ting stemme først.
- Jeg var i Vipers fordi hjertet lå der, og fordi det føltes så ekte for meg.
Da vi møtte ildsjelen fredag formiddag, hadde allerede samtalene om en ny satsing funnet sted. Klubbene KRS Topphåndball og Randesund har uformelt diskutert et potensielt samarbeid.
- Hvis det kommer fra hjertet, og følelsen er der, så kommer jeg til å stille, sier Olav.
Kristiansand topphåndball leker allerede med tanken om å starte et damelag. Styreleder i klubben Tommy Egeli er svært positiv til en ny håndball-satsning i byen.
Egeli har noen ideer om hvordan klubben kan få med Olav og resten av Rosabanden, en gruppe han tror kunne vært et godt tilskudd på tribunen.
- Vi har sagt at alle sesongkort-holdere til Vipers kan komme gratis å se på kampene våre. Vi har holdt av en egen seksjon på tribunen kun for disse, med tanke om at de kan se kampen med bekjente. Hvis de trives godt håper vi de fortsetter å komme på kamper.
En ny retning
Tommy kom med ideen om å starte en egen elitesatsing med spillere fra KIF, som idag er kjent som KRS Topphåndball.
Kristiansand topphåndball har utelukkende satset på et herrelag som i dag spiller på det høyeste nivået.
Nå kan det endres.
- Vi jobber allerede med å sette sammen en prosjektgruppe, som skal jobbe med å se på mulighetene for å starte en satsing på damesiden. Dette gjør vi med Olympiatoppen, sier han.
Men hva trengs for et slikt prosjekt?
- Vi trenger folk som tenker dame-satsing 24/7.
I tillegg til ytterligere støtte fra næringslivet, for å finansiere prosjektet, legger Egeli vekt på spillere og personer som kan være bærebjelker for satsningen.
Egeli snakker om viktigheten av konkrete eksempler av spillere, som den yngre generasjonen kan se opp til.
- Noen må gå frem og vise at det er mulig, sier Egeli.
- Det ville vært julaften for oss hvis Olav og gjengen hadde stilt opp på KRS sine arrangementer
Det var Egeli sine siste ord.
Om det blir en realitet får tiden vise.
- Jeg vet ikke hva som skjer i fremtiden, men jeg er åpen for å være med på alt som er gøy, og der det føles riktig for meg å være, sier Olav.
Olav forteller videre om hva som er avgjørende for at han skulle hatt det samme engasjementet overfor KRS Topphåndball. Han bruker de gode dagene i Vipers som eksempel.
- Klart det var gøy å stå med Rosabanden å heie på jentene langs sidelinja, men det gjorde vi som et fellesskap. Mennesker i klubben som jeg har blitt glad i. Det er det viktige.
Egeli erfarer en vekst blant frivillige og publikum, etter tiltakene for å tiltrekke seg både initiativ og engasjement. Dersom utviklingen fortsetter, kan både Olav og mange andre bli sett i blått.
Built with Shorthand