Flere mannlige studenter sliter psykisk, men få ber om hjelp. For siviløkonomstudent Eivind Hjellbakk (25) ble åpenhet og familiens hytte ett vendepunkt.

By Camila Kvamstø Frotjold, Didrik F. Didriksen, Oddvin Ødegård Wiklund

– Det handler ikke bare om å komme seg bort fysisk, men om å være et sted der jeg kan senke skuldrene og sortere tankene.

Når studiehverdagen blir for tung, setter Eivind Hjellbakk seg i bilen og kjører bort fra Kristiansand. Etter rundt 45 minutter er han fremme på familiens hytte i Romedal.

-Før holdt jeg alt for meg selv, nå deler jeg tankene med familien.

-Jeg snakket ikke om det før.

I dag er Eivind åpen om at han kan ha det vanskelig. Slik har det ikke alltid vært.

– Før klarte jeg ikke å prate om når jeg hadde det dårlig. Jeg holdt alt for meg selv og tenkte at det bare var noe jeg måtte komme meg gjennom alene.

Han beskriver en periode der han bagatelliserte egne følelser og unngikk å sette ord på det som var vondt.

– Jeg trodde det var unormalt å ha det sånn. Etter hvert skjønte jeg at det faktisk er helt normalt å ha det vondt i perioder, spesielt i studietiden. Da ble det også lettere å åpne seg.

Å snakke med familie og være ærlig om egne følelser har gjort en tydelig forskjell.

– Det tar bort mye av presset. Man trenger ikke alltid løsninger, bare det å bli hørt.

Gjenkjennbart for mange menn.

Ifølge leder for SIA Helse, Hrønn , er Eivinds erfaring langt fra unik blant mannlige studenter.

– Vi ser at mange studenter sliter med psykiske plager som angst, depresjon, ensomhet og utenforskap..

Dette har blitt særlig tydelig etter koronapandemien, sier hun. Hun viser til SHOT-undersøkelsen, som dokumenterer høye nivåer av psykiske plager blant studenter nasjonalt.

– Samtidig er det viktig å understreke at selv om det er mye fokus på negative tall, er det også større åpenhet rundt psykisk helse enn tidligere. Flere tør å snakke om det nå.

Når det gjelder menn, er bildet mer sammensatt.

– Menn har tradisjonelt hatt høyere terskel for å snakke om følelser og be om hjelp.

Mange har også svakere sosiale nettverk, og tar ofte et stort ansvar, blant annet økonomisk. Det kan gjøre dem mer sårbare, sier Hrønn.

Sia helse tilbyr gratis samtaletilbud til studenter ved Universitetet i Agder.

Ifølge Hrønn har de sett en økning i antall mannlige studenter som tar kontakt.

– Både hos oss og i kommunale tjenester ser vi at flere gutter og menn søker hjelp enn før. Likevel er det fortsatt flest kvinner som benytter seg av tilbudene.

Hun forklarer at SIA Helse anbefaler opptil sju samtaler per semester, men at dette ikke er en absolutt grense.

– Ingen blir avsluttet dersom de er i en pågående prosess eller har behov for mer hjelp. Da vurderer vi videre oppfølging eller henvisning til andre tjenester.

SIA Helse tilbyr også kurs og gruppetilbud, blant annet innen mindfulness, livsmestring og selvmordsforebygging.

Hun mener dette også kan bidra til at færre menn benytter tilbudene. – Gruppetilbud kan oppleves som mer krevende, særlig for dem som allerede synes det er vanskelig å snakke om følelser.

– Å forstå at det er normalt å ha det vondt, gjorde det lettere å snakke om det. Det tar bort mye av ensomheten.

Eivind Hjellbakk håper flere mannlige studenter tør å være åpne, enten med venner, familie eller profesjonelle.

– Man trenger ikke stå alene. Det finnes hjelp, og det er helt greit å bruke den.

Eivind mener informasjonen om hjelpetilbudene kunne vært tydeligere, særlig rettet mot menn.

– Jeg har hørt om SIA Helse, men jeg tror ikke mange gutter vet helt hva de tilbyr eller hvordan man tar kontakt. Når man allerede har det tungt, kan selv små barrierer bli store.