Flere blir veganere og vegetarianere

I fra 2021 til 2022 har antallet som sier de selv er veganere eller vegetarianere økt fra 7 prosent til 11 prosent. Dette er en økning på hele 36 prosent. Det skriver Nationen. De melder også at flere ønsker å spise mindre kjøtt.

Ina Bø er en av dem som har valgt et liv uten produkter fra dyr. Hun har vært veganer siden 2017.

- Jeg og noen venninner så dokumentaren Cowspiracy. Etter dette var vi vegetarianere i to år, før jeg bestemte meg for å bli veganer.

Cowspiracy er en dokumentar om hvordan kjøttindustrien og industrielt jordbruk påvirker miljøet og naturressursene negativt.

- Etter å ha sett dokumentaren leste jeg mye om vegetarkosthold. Jeg fant mye informasjon og lærte mye, forteller Bø.

Bø synes ikke at det å velge å bli veganer var et vanskelig valg for henne.

- Jeg har alltid vært glad i dyr, og synes ikke at det er rett å drepe dem, når man fint kan leve uten å kjøtt, sier hun.

Hun synes også at industrien er for dårlig, og at det er for lite regjeringen gjør for å bedre den. Da mener hun at de ikke gjør nok for å bedre forholdene for dyrene, men også forbedre miljøutslippene som industrien lager.

40 prosent av jordens overflate er dekket i landbruksjord. I følge WWF er det økende behovet for kjøtt hovedårsaken til at skogene blir hogget. Skogene blir hogget ned for å lage mer plass til beiteområder, og matproduksjon. FN skriver også at en av de største årsakene til nedhogging av regnskog er på grunn av industrielt jordbruk. I Norge kommer 9,4 prosent av alle utslippene våre fra jordbruket.

En annen som valgte å bli veganer etter å ha sett cowspiracy er Siri Hundstad Quamme. Overgangen hennes fra å ikke være veganer til å bli veganer var også veldig enkel.

- Jeg har aldri likt kjøtt noe særlig. I tillegg er jeg laktoseintolerant, så jeg drakk allerede alternativ til melk, forteller Quamme.

Quamme forteller at hun ble veganer over natten etter hun hadde sett dokumentaren. Hun har alltid vært veldig miljøbevisst, og alltid har vært interessert i å kutte ut kjøtt fra kostholdet sitt.

- Jeg kunne jo absolutt ikke lage mat. Så en stund i begynnelsen spiste jeg bare brødskiver, noe som ikke var bra for meg. Etter hvert som jeg lærte mer, og prøvde mer retter ble interessen for kosthold også mye større, sier Quamme.

Quamme er fra Mandal, men bor nå i Oslo for å ta en integrert master i klinisk ernæring. Hun forteller at hun har lært mye om hvordan hun skal spise riktig som veganer gjennom studiet hennes.

- Det er helt mulig å spise sunt som veganer, det eneste man trenger tilskudd på er vitamin B12 og D- vitamin, men vi må være mer obs på at vi får i oss nok proteiner enn andre, forklarer Quamme.

Både Ina Bø og Siri Hundstad Quamme har blitt veganere på grunn av miljøet. Maria Novas derimot ble vegetarianer etter en opplevelse på en tur til Argentina.

- På kjøretur i Argentina kjørte vi bak en bil med kuer som skulle til slakt. Jeg husker tydelig en ku som så på meg, og alt jeg klarte tenke var "å nei, jeg vet hvor du skal." Det synes jeg var så trist at jeg ble ikke ville spise kjøtt på 14 dager, forteller Novas.

Novas er opprinnelig fra Uruguay. Hun forteller at der er kjøtt mye spist.

- Har du ikke kjøtt på tallerken så telles det ikke som mat der, sier hun.

For henne har overgangen til å bli vegetarianer vært vanskeligere. I begynnelsen kuttet hun bare ut kjøtt fra dietten.

- Jeg spiste bare pasta og pizza, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle erstatte kjøttet. Det er jo ikke veldig sunt.

Novas begynte derfor å spise kjøtt igjen. Senere når hun flyttet bort fra familien bestemte hun seg igjen for at hun skulle bli vegetarianer. Hun forteller at det ble lettere når hun var for seg selv enn når hun bodde sammen med familien , der alle andre spiste kjøtt.

- Jeg føler meg dårlig når jeg tenker på dyrene. Selv kunne jeg aldri drept en ku for å spise den, og derfor føler jeg også at det blir feil av meg å gå å kjøpe kjøtt i butikken der noen andre har drept dyret for meg. Jeg tenker at viss jeg ikke kunne gjort det selv, så kan jeg ikke spise kjøtt med god samvittighet, forteller Novas.

Hun forteller at besteforeldrene hennes hadde kyllinger hjemme, som de slaktet og spiste selv.

- Jeg har ingenting i mot det, for da brukes hele dyret. I kjøttindustrien kaster vi så mye av dyret bare for et lite kjøttstykke.

I 2021 kastet vi i Norge 450 tusen tonn spiselig mat. Dette er tall på alt som ble kastet i jordbruket, sjømatindustrien, mat og serveringsbransjen og husholdningene til sammen. Det skriver Matvett. Bare i private hjem kaster vi 214 tonn mat, der 8 prosent av dette er kjøtt og fisk.

- Vi har hørt hele livet at det ikke er sunt å ikke spise kjøtt, men det er absolutt ikke sant, sier Novas.