Frisbeeforsøpling: En skjult trussel mot norsk natur og landbruk?
Frisbeer etterlatt i norsk natur utgjør en økende miljøtrussel. Disse plastdiskene brytes ikke ned, men blir liggende som forsøpling i skog, mark og innsjøer. Dette skaper ikke bare estetiske og økologiske problemer, men også praktiske utfordringer for bønder som risikerer skader på utstyr når de slår gress på områder som brukes til frisbeekasting. Hvordan kan vi møte denne voksende utfordringen og bevare vår naturlige arv?
Det er et problem for norsk natur at det kastes frisbee i naturen som ikke finnes igjen.
Frisbeegolf, også kjent som discgolf, er en sport der spillerne kaster en frisbee fra et utgangspunkt mot en metallkurv.
Målet er å treffe kurven på færrest mulig kast, lignende prinsippet i tradisjonell golf. Banene varierer i lengde og utfordring, ofte med naturlige hindringer som trær og vann.
Frisbeegolf er en populær aktivitet for både amatører og profesjonelle, og spilles i parker og spesialdesignede baner over hele verden. Sporten krever minimal utstyr og tilbyr både fysisk trening og naturopplevelse, noe som gjør den tilgjengelig og attraktiv for alle aldersgrupper.
Bonden Magne Thorvald Bakken (56) er en av få melkebønder i Kristiansand kommune. Per dags dato har han noen titalls melkekyr, samt noen titalls ungdyr (unge kyr som ikke brukes til melkeproduksjon enn så lenge). Han har ansvar for drift og vedlikehold av jordene som frisbeegolfbanen på Eg er en del av.
Dette er et ansvar han inngikk en avtale med sykehuset om for mange år siden. Ansvaret går i hovedsak ut på å sørge for at jordet blir «slått» og «ballet» to ganger i året.
Bakken forteller at han har opplevd flere frisbeer på banen både før, under og i etterkant av «slåtten».
- Jeg antar at jeg plukker opp 40-50 frisbeer årlig. En del av disse er ikke ødelagt så da leverer jeg de til frisbeegolfklubben, men de som havner i maskinen kaster jeg bare, forteller han.
Da Sørnetts utsendte journalister møter Bakken har han nettopp sluppet kyrne ut på beitet, og han tar journalistene med ned til beite for å snakke mer om hva han tenker om farligheten rundt å få en frisbee i maskinen.
- Jeg tror helt ærlig ikke det er så ille. De frisbeene som havner i maskinen blir helt kuttet opp og er ikke brukene lenger, sier bonden.
- Du er ikke redd for at det skal havne mindre biter med mikroplast i maten som deretter går i kyrne?
- Nei. De små bitene som eventuelt havner i kua, tror jeg er så små at kua bare «driter» de ut igjen.
En av flere disker hentet opp av bonden. FOTO: Adrian Brannfjell.
En av flere disker hentet opp av bonden. FOTO: Adrian Brannfjell.
Til tross for at bonden ikke frykter for plastikken som kan havne i maskinen er det en helt annen ting som frustrerer han, nemlig metall og annet avfall.
- Hadde disse frisbeene for eksempel vært i metall hadde et vært en helt annen sak. Da spørs det nok om jeg hadde inngått denne avtalen med sykehuset i utgangspunktet, forteller Bakken før han fortsetter. Men folk har jo med seg brusbokser for eksempel som blir liggende igjen på banen. Der har du en større risiko enn de frisbeene i plast.
I tillegg opplever Bakken veldig ofte at «andreslåtten» er mye mindre enn «førsteslåtten». Dette skyldes at jordene han slår ligger midt i banen, så mellom de to rundene har flere hundretalls mennesker gått gjennom jordet og tråkket ned gresset.
- Det er litt frustrerende. De går jo heller ikke i samme løype over jordet da frisbeene kastes forskjellig sted. Dette fører til at gresset blir tråkket ned og gir meg en dårligere runde 2. -
- Hvor mye anslår du at du taper på det?
- Jeg tror nok ikke at jeg får mer enn 40% gress enn det som jeg kunne fått til vanlig.
En annen ting som frustrerer bonden er hvordan de som er på banen når han er ute med slåmaskinen ikke virker å ta hensyn til at han holder på. Han forteller at han selv har opplevd flere småfarlige situasjoner under «slåtten».
- At folk velger å bare stå noen få meter unna når jeg holder på å slå er jo egentlig kjempefarlig for de. Disse knivene går fort rundt, så skulle de treffe en stein kan det bli stygt, opplyser han.
Til tross for at funn av frisbee etter frisbee frustrerer Bakken er han klar på at han er avhengig av å ha avtalen om å slå jordet for å ha nok gress til dyrene sine. Han skryter også av forholdet til selve frisbeegolfklubben.
- Jeg har hatt et veldig godt forhold til frisbeegolfklubben, og vi har en god kommunikasjon. Det er klart det hjelper, forteller Bakken.
Peder Johan Pedersen i Naturvernforbundet Agder opplyser om at det er store problemer med mikroplast.
- Virkningen av mikroplast i dyr, fisk etc forskes det mye på, men det synes å være tydelige resultater på at det kan være svært uheldig for mindre dyr, yngel, larver etc med akkumulering i organismene, sier Pedersen.
Han vil likevel ikke synse for mye om hvor stor virkning dette kan få på mennesker gjennom kjøtt, melk og egg.
- Jeg har ikke nok kunnskap om akkurat det, men tilførsel av mikroplast i naturen gjennom avrenning og avløpssystemer er svært omfattende, sier han.
Men at mikroplast har har innvirkning på naturen legger han ikke skjul på.
- Mikroplastmolekyler har en tendens til å binde seg til annen forurensing og derved øker faren for skade og kan nok også fortrenge opptak av næring, sier Pedersen.
Selve discene som blir brukt i frisbeegolf, mener han det kan først og fremst være en visuell forurensning. Han mener det større problemet er andre steder enn kun med discene.
- Det er svært ulik praksis rundt om i landet fra myndighetene om etablering av slike «baner». Noen steder krever kommune / statsforvalter at det må foreligge søknad og vedtak etter plan- og bygningsloven, andre steder gir kommunen tillatelse uten behandling. Naturvernforbundet i Agder har engasjert seg i slike saker og mener at de bør gjennom en ordinær beslutningsprosess. Det er jo en viss fare forbundet med denne virksomheten, inngrep i natur m.m., sier Pedersen.
- Det er jo en del disker som kastes bort i løpet av et år
Sukkevann frisbeegolfklubb er blant Sørlandets største frisbeegolfklubber og holder til ved idylliske Sukkevann i Randesund. Her har den 27 hulls bane tilgjengelig for spill. Dette er en bane som foregår både i skogen og over vann.
Sørnett møter styremedlemmene Even Grosaas (24) og Fredrik Mørch Tryfoss (28) for en prat om hvordan de håndterer frisbee som forsvinner i både skog og vann.
- Det er jo en del disker som kastes bort i løpet av et år, men vi har heldigvis gode systemer for disker som forsvinner, forteller styremedlemmene.
Ved hull 1 på sukkevann har de en egen lost and found avdeling hvor man kan levere disker man finner, samt hente disker man har mistet.
Da Sørnett er der viser de oss to kasser som har kommet inn i løpet av de siste par ukene. I disse kassene anslår de at det ligger mellom 80 og 100 disker som har blitt funnet ute i løypa.
Styremedlemmene plukker fram dette hullet hvor de finner flest disker. FOTO: Johan Patrick Bredesen
Styremedlemmene plukker fram dette hullet hvor de finner flest disker. FOTO: Johan Patrick Bredesen
Da Sørnett er der viser de oss to kasser som har kommet inn i løpet av de siste par ukene. I disse kassene anslår de at det ligger mellom 80 og 100 disker som har blitt funnet ute i løypa.
- Og på starten av året var det et bord fullt av disker inne i bunkersen vår. Så det er mange didsker som blir funnet, fastslår de.
Eksakt hvor mange disker som blir funnet er vanskelig å si mener de, da mange av de som finner disker i løypa enten kontakter eieren direkte eller tar de i eget eie. Av de diskene som ikke blir funnet har ikke frisbeegolfklubben tro på at utgjør noen stor fare for naturen.
- Først og fremst tror jeg aldri noen kommer til å bli liggende for alltid i skogen. Så jeg har liten tro på at de råtner der ute, poengterer Tryfoss.
Duoen peker på to hull hvor de anslår det ligger flest disker. Hull 2 som har et stort gjørmehull midt i banen, samt hull 5 som går over vann. Spesielt hull 2 mener de det er mørketall på hvor mange frisbeer som ligger.
- De synker fort under det første laget med gjørme, og med mindre du vet eksakt hvor den landet sliter du veldig med å få tak i disken. I tillegg er det vanskelig å hente den ut med mindre du har en retriever slik at du rekker ut i midten av gjørmehullet, forteller de før de fortsetter. -
- Jeg tipper det ligger en del disker under gjørma her. Hadde vi tatt med en minigraver og begynt å grave tror jeg det ville dukket opp mye.
På hull 5 er det vann som må kastes over for å nå kurven. Her er det et velkjent problem at mange ender opp med å få disken i vannet. Frisbeegolfklubben pleier noen ganger i året å leie inn dykkere som bruker fullt dykkerustyrt for å hente opp frisbeer. De anslår de får opp flere hundre disker hver gang de dykker.
- Da dykker de på dette hullet, også ett hull til hvor du må kaste over vannet. Det er nok på disse to hullene de fleste sliter med at disker forsvinner. Dessverre er det veldig sjeldent vi får opp alle diskene.
-Hva skyldes dette? -
-Noen av diskene har nok havnet litt under bunnen av vannet og dermed umulig å finne. I tillegg er flere av diskene i mørkere farger, noe som gjør de vanskelig å se på bunnen.
Diskene som blir levert i lost and found blir som regel plukket opp av sine rettmessige eiere, men for noen av diskene blir det aldri noe romantisk gjensyn med personen som kjøpte disken og tenkte den skulle sikre spillerens første hole in one. Men for disse diskene har frisbeegolf klubben en plan.
- Vi har en avtale med en skole rett her borte hvor vi leverer noen kasser med disker til deres SFO. Dette håper vi er med og hjelper til med at disse barna får øynene opp for frisbeegolf, samt at det får komme seg ut i naturen, forteller styremedlemmene.
FOTO: Adrian Brannfjell
FOTO: Adrian Brannfjell
Assistent professor ved UiT Marius Myreng Haugland ser absolutt farligheten ved gjenglemt frisbee og andre ting av samme innhold.
- Om man glemmer igjen en frisbee ute i naturen vil små mengder av slike stoffer sakte og med tid lekke ut i miljøet rundt, forklarer Haugland.
Videre forteller han at om frisbeen brytes opp i små deler rundt i naturen så vil den ende opp som mikroplast.
- Stoffene kan ende opp i jordsmonnet eller bekker, før de eventuelt vaskes ut i innsjøer eller i havet, opplyser Haugland.
Avsluttende forteller han at en gjenglemt frisbee ikke vil utgjøre en stor grunn til forurensing, utenom at den ikke kan brytes ned. Han ser ikke noe grunn til å unødvendig uroe seg
- Jeg tenker også at man ikke bør la seg uroe for mye av dette, fordi helseeffektene av å være ute i skog og mark og i fysisk aktivitet er godt dokumentert og sannsynligvis kompensere for de mulige ulempene med å håndtere et plast og gummimateriale en gangi blant.