Gatekunstneren

- At en tørr å være nysgjerrig og åpen for at ting kan skje. Det å kunne leve på den kanten hvor du våkner noen morgninger og tenker at dette kommer aldri til å gå bra, også går det bra. Da føler jeg at jeg lever, forteller Tellefsen.

Bak trærne titter solen frem, og gjenspeiles i de malte påskeeggene som henger til tørk på det idylliske verkstedet til Tellefsen på Odderøya. Eggene skal henge i tråder over Dronningens gate i Kristiansand til påske.

Tellefsen har en lang historie på Odderøya, så valget på hvor verkstedet hans skulle være, var ikke vanskelig. Da Tellefsen var yngre, eller pøbelunge, som han beskriver det selv, tilhørte Odderøya militære, og det var derfor ulovlig å gå i land der. Dette gjorde det selvfølgelig ekstra spennende, og sammen med en guttegjeng snek de seg i land. Verkstedet som i dag er fylt opp med kunstverk på alle vegger og lukten av maling, pleide i en tid å være tjenestebolig til yrkesbefal og familier.

“Kunsten blir en måte å snakke fint til seg selv på

Denne fredag morgenen holder Tellefsen på med en av sine mange prosjekter. På bordet mellom oss ligger et lerret med det en variant av det kjente sprayflymotivet, som henger i blant annet Kristiansand, Stavanger og Bergen. I denne varianten tegner Tellefsen hjerter som flyet sprayer ut. Han forteller at bildene han lager er en form for uro og nysgjerrighet.

- Det krever ganske mye å få til det du har lyst til. Jeg tror alle er i en slags dialog med seg selv, sier han.

Og forklarer videre at i disse dialogene kan han være hyggelig med seg selv, men han, som mange andre, kan også bli ganske streng. Kunsten blir derfor en måte å snakke fint til seg selv på, og å være snill mot deg selv. På denne måten får kunstneren denne følelsen ut på alt fra store vegger og lerret, til små figurer og klistremerker rundt omkring i byen.

En av mange variater av det kjente sprayflyet. Foto: Arne Vilhelm Tellefsen.

Interessen for kunst, startet allerede i 10-12 års alderen. På midten av 80-tallet forteller Tellefsen at han pleide å dra på biblioteket og lese i kunstbøker, for å finne inspirasjon til sitt neste verk. Han ble tidlig fasinert over gatekunst, og syntes det var en spennende måte å nå ut til publikum.

- Jeg pleide å dra til et gammelt industribygg å male der sammen med andre som også var interessert i det. Det var som en slags kunstskole, sier han.

Mens Tellefsen mimrer tilbake til 80-tallet forteller han at han alltid har vært interessert i å nå et publikum som ikke nødvendigvis har spurt om å oppleve kunst. Da det i en periode på 90-tallet var nulltoleranse for gatekunst, fant Tellefsen andre metoder å spre kunsten sin på.

- Sammen med en annen kompis drev jeg med performance art på trikken i Oslo, eller så hengte jeg opp falske skilt, sier han.

Tellefsen mener at man må kunne tillate litt kaos i samfunnet. Han forteller at han selv har veldig godt av å føle at han lever, og da er følelsen av å ta en risk en viktig del av dette. Han beskriver dagens samfunn som sivilisert, samtidig som det er et samfunn som sliter. Er man interessert i kunst er det en spennende tid å leve i, spesielt innen samtidskunst, som er mye av det Tellefsen jobber med.

En av de lovlige veggene for de som ønsker å male, og vise frem kunsten sin i offentlig rom. Tellefsen beskriver det som portalen til Odderøya. Foto: Lilli Storrønningen.

Stensil workshopen til Tellefsen og Juel. Foto: Lilli Storrønningen.

Engasjernede kunstner

Gatekunstneren er noe av det mest motsatte av A4 man kan komme. Ikke bare er han en aktiv og engasjert aktør innen gatekunst i Norge, men han har jobbet med mye annet, blant annet som lærer på medier- og kommunikasjonslinjen på Noroff videregående.

Tidligere elev Marius Juel, samarbeider med Tellefsen i en workshop de holder om stensilkunst. Hver torsdag sitter en gjeng med engasjerte ungdommer foran hver sin pc inne på fellesverket i Kristiansand, mens de designer sine egne stensiler. Småpraten går, mens Tellefsen beveger seg rundt i rommet, og hjelper ivrig til med det som trengs. Kurset strekker seg over flere uker, og planen er å ende opp med fargerike vegger inne i bygget, fylt med liv.

- Jeg synes bare det var kjempegøy å bli spurt av min gamle favorittlærer å undervise i faget han underviste meg i, sier Juel.

Juel beskriver tiden med Tellefsen som lærer som engasjerende. Etter ti år med skole, startet han på Noroff i 2008, og møtte på en ivrig og engasjert lærer, som brukte ikke-tradisjonelle metoder i undervisningen. Skoleboken ble lagt vekk for dagen, og elevene ble tatt med ut i byen. Han forteller at Tellefsen er den første læreren hvor han ble dypt interessert og gledet seg til undervisning. Han fikk alle elevene til å forstå at alle er kreative.

“ Han er en ildsjel

Når Marius Juel får spørsmålet om hva han tenker om arbeidet til Tellefsen for byen er det ikke noe tvil før han svarer.

- Han er en ildsjel. Vi kan nok takke han for mye av det vi har fått til her i byen. Det hadde ikke vært det samme, hvis ikke han hadde motivert folk til å holde på, sier han.

En av deltakerne på stensilkurset, Linette Krahl, sitter med hunden sin på fanget og prater med Tellefsen etter hun er ferdig med det hun skal for kvelden. Hun har tidligere vært med kunstneren på et prosjekt, og oppdaget da en interesse for kunst. Hun beskriver det som kreativt recovery, altså å få hjelp til å komme seg på beina ved å uttrykke seg gjennom kunst.

- Jeg tror ikke jeg hadde vært interessert i kunst, hvis det ikke hadde vært for Arne, sier hun.

Foto: Lilli Storrønningen.

Tankevekkende

Kulturrådgiver Angjerd Munksgård, har ansvar for kommunens kunstsamling og kunstprosjekter. Hun forteller at prosjektene til Tellefsen er tankevekkende, med et mangfoldig uttrykk og stilform, og at dette er viktig for en urban by.

- Han gjør mange av prosjektene i byrommet, så mye av det han gjør er viktig for Kristiansand sin befolkning og byens uttrykk, sier Munksgård, som har vært i dialog med Tellefsen gjennom mange av prosjektene hans.

Tellefsen viser frem den ødelagte skjeen som henger på veggen. Originalt skulle det være en slegge, men dette fant de ut var for farlig. Kunstneren finner fortsatt en måte å bruke den, ved å skrape på lagene med maling, som har samlet seg på veggen gjennom årene.

Uventet reaksjoner

Når Tellefsen tar Sørnett med på en kort tur rundt i byen for å vise frem verkene som henger rundt omkring er han en engasjert forteller. Byen er stille på denne fredag morgenen, mens sola treffer alt fra små klistremerkene til store veggmaleriene.

Det siste stoppet på turen er boksen hvor Andreas Hall Torgersen ble malt, etter han gikk bort. Kunstneren forteller at verket i hovedsak bare skulle være et minne for seg selv. Etter at han var ferdig gikk han en tur, og kom tilbake til boksen med det velkjente ansiktet på og så at det var lagt blomster og tente lys rundt. Det ble raskt til en minnemarkering for Andreas. Dette er noe av det Tellefsen beskriver som spesielt med gatekunst. Åpenheten hans er en stor del av motivasjonen, og blir naturlig en stor del av tankene hans etter et kunstverk har blitt lagt frem.

- I og med at det er ute, har man ikke mye kontroll på hva som kan skje. Det pleier ofte å skje noe uforventet, og det er jo det som er så gøy med det også, sier han.