I ferd med å utjevne seg i hele landet

- Det man overordnet kan si akkurat nå, er at Øst politidistrikt bruker og vurderer flere saker enn andre politidistrikt når det gjelder omvendt voldsalarm, forteller politibetjent Hans Christian Dragvoll.

Omvendt voldsalarm har vært i bruk siden 2014, men bruken frem til 2019 var veldig lav. På det tidspunktet var det nesten bare Follo og Øst politidistrikt som brukte det.

Andre politidistrikt fikk en endring av bruken, da riksadvokatens ønske kom i 2019. Dette ønsket tydeliggjorde hva politiet og påtalemyndighetene måtte gjøre for å øke bruken av omvendt voldsalarm og mobile voldsalarmer.

- Det hjalp ganske mye. Fra et veldig lavt nivå ble det en økning av bruken. Per nå har vi 60 aktive omvendte voldsalarmer i alle politidistriktene i Norge. Hvorav 35 ble tatt i bruk etter den nye loven, avslutter politioverbetjent Dragvoll.

Et effektivt beskyttelsestiltak

- Det er jo egentlig veldig effektivt for fornærmede, de opplever en ekstrem trygghet, forteller politibetjent Bjørn Rødland i Agder politidistrikt.

Rødland er familievoldskoordinator i Agder politidistrikt og jobber med straffesaker i større saker, som omhandler bistand og veiledning i forhold til vold i nære relasjoner.

- Som familievoldskoordinator så har jeg også fått ansvaret for mobile voldsalarmer og omvendte voldsalarmer, forteller politibetjent Rødland.

- Det er viktig for oss å gi kvinner en plattform

Birgitte Kleivset er leder i Kvinnegrepet i Kristiansand, en tverrpolitisk organisasjon som ble startet for snart to år siden. De har samlet 22 organisasjoner som er tilsluttet Kvinnegrepet, og i januar var de med på å organisere en demonstrasjon mot partnervold i Kristiansand.

- Dette året begynte jo på den verst tenkelige måten, med seks partnerdrap. Sånn skal vi ikke ha det, og da fant vi ut av at vi måtte gjøre noe. Vi kastet oss rundt og hadde en stor demonstrasjon utenfor politihuset i Kristiansand. Vi ville snakke med dem om omvendt voldsalarm, sier Kleivset.

- Hva tenker du om fremtiden for kvinner og bruk av voldsalarm og omvendt voldsalarm?

- Det burde være en selvfølge, at den som bærer byrden ikke skal være den som er utsatt for volden. Vi er mange som har opplevd en eller annen type form for vold, og det er viktig for oss å gi kvinner en plattform der de kan si at nok er nok, sier Kleivset.

- Utrolig viktig å forebygge

Ann-Kristin Olsen er i dag pensjonist, men har lagt bak seg en lang karriere i politiet. Hun var Norges første kvinnelige politimester, og senere den første kvinnelige sysselmann på Svalbard. 

Arbeidet mot vold, og overgrep mot barn er noe som hele tiden har fulgt hennes karriere. I dag sitter hun i styret for Stine Sofies Stiftelse.

- Det er et veldig tungt, men viktig arbeid, forteller hun.

- Helt siden jeg begynte i politiet i 1973 har jeg jobbet med å få endret det som før ble sett på som ubetydelig, men som nå blir sett på som alvorlig kriminalitet. Det vi nå ser med partnervold, er utrolig viktig å forebygge, forteller Olsen.

Hun er positiv til den nye lovendringen og den økende bruken av omvendt voldsalarm. 

- Det er viktig å vie dette mye oppmerksomhet sånn at politiet prioriterer det. Å legge press på politikere og de organene rundt som er med på gjøre endringer som fører til mindre vold. Det må bli en prioriteringssak for politiet, sier Olsen.

- Tror du lovendringen vil gjøre en forskjell for kvinner?

- Jeg kan ikke skjønne noe annet. Når dette er så alvorlig, og omvendt voldsalarm kan være en så effektiv løsning, sier hun.

- Da er jobben å engasjere politikere i saken. De må vite hva de skal gjøre med lovendringen, hvis ikke blir det bare tomme ord og lite handling. Om man ved hjelp av rapporter og statistikk kan dytte de i denne retningen med omvendt voldsalarm. Så tror jeg absolutt det kan skje mye, jeg er optimistisk, sier hun engasjert.

På en hemmelig adresse i Kristiansand møter vi Siv Gjertsen og Karolin Noack. De jobber ved Sørlandet krisesenter.

- Det viktigste mandatet for oss er å tilby et fysisk sikkert hus for de som trenger det, et midlertidig botilbud, og å hjelpe voldsutsatte med å komme seg ut av en voldelig relasjon og videre i livet, sier daglig leder Siv Gjertsen.

Et felles mål med politiet

Gjennom en årrekke har krisesenteret sammen med flere voldsutsatte erfart at omvendte voldsalarmer blir gitt ut altfor sjeldent. Nå håper de at beskyttelsestiltaket blir tatt i bruk hyppigere etter endringen i straffeprosessloven.  

- Vi har troen på at politiet har det samme målet som oss- nemlig å beskytte de voldsutsatte. Derfor er vi klare på at omvendt voldsalarm er et viktig tiltak å ta i bruk enda oftere, forteller Karolin Noack, fagansvarlig ved krisesenteret.

Byrden ligger hos den utsatte

Siv Gjertsen forteller at hun har snakket med flere voldsutsatte med voldsalarm som ikke tør å utløse alarmen.

- De syns det er for skummelt. Da kommer politiet, og alle rundt ser at det skjer noe, sier Gjertsen.

Fagansvarlig, Karolin Noack mener at det kan være flere grunner til at voldsutsatte ikke velger å søke om å få innvilget voldsalarm.

- Når du havner i en ekstrem situasjon, kan kroppen gå i frys, og da klarer du ikke å gjøre noen ting, forteller Noack.

- Var mitt voldstilfelle ille nok?

- Et spørsmål som lett kan dukke opp er om volden de har vært utsatt for var ille nok til å søke hjelp hos politiet. Voldsutsatte kan også bagatellisere situasjonen, det er jo sikkert flere som har det verre enn meg sier, Karolin Noack, Fagansvarlig ved Krisesenteret i Kristiansand.

Rekordmange tar i bruk krisesenterets dagtilbud

Daglig leder Siv Gjertsen forteller at det er rekordmange som tar i bruk og som får hjelp av dagtilbudet til krisesenteret.

- Disse tallene har økt kraftig de siste årene. Ikke bare i Kristiansand, men ogå på andre krisesenter i Norge.

- Hvorfor tror du at flere tar i bruk tilbudet?

- En mulig forklaring kan være at det blir snakket mer om vold i nære relasjoner. Det blir også opprettet flere kampanjer som bidrar til å belyse temaet, forteller Gjertsen.

- Vi i det offentlige rom snakker mer om det vi før kalte for den private volden, altså det som foregår hjemme, men som vi nå kaller vold i nære relasjoner. Dette bidrar til at flere oppsøker hjelp, sier Siv Gjertsen.

En sak å vie livet til

En som har engasjert seg stort i saken om omvendt voldsalarm er Line Kolstad Rødseth. Hun har tidligere erfart hvor vanskelig det er å stå med en voldelig partner. Hun har blitt utsatt for vold, seksuell vold og flere voldtekter. Tirsdag 21. mai var hun på Stortinget for å møte medlemmer av justiskomiteen. De møttes for å gå gjennom det nye tiltaket som trådte i kraft 8. april i år.

- Det er ikke ofte jeg har troen på en reel endring, men akkurat denne gangen er jeg positiv, sier hun.

Siden 8. april har det skjedd mye forteller, hun videre. Det har vært en økning i personer som har fått ilagt omvendt voldsalarm. Nylig ble også en mann med omvendt voldsalarm pågrepet i Oslo.

- Vi ser en kjempepositiv utvikling. De jeg har snakket med i politiet er tydelig på at det er handlingskraft i det som blir gjort, og de har konkrete tall på at det virker, forteller en oppmuntret Rødseth.

På starten av året kjente hun på et ansvar for å ta saken om omvendt voldsalarm i egne hender. På privat initiativ startet hun flere aksjoner utenfor Grønland politistasjon.

- Jeg kjente jeg var redd, og at nok var nok. Det finnes så mange gode verktøy og god kunnskap på feltet. Disse tiltakene har ikke blitt tatt i bruk, og ting tar altfor lang tid. For meg forteller det bare at samfunnet vårt ikke har tatt inn over seg alvorlighetsgraden av dette. Derfor ble det en fanesak for meg denne gangen, forteller Rødseth.

Hjelper å demonstrere

Det å stå frem i media har ikke vært lett. I januar ble hun forfulgt på åpen gate i Oslo, og fikk for første gang utdelt voldsalarm.

- Nå i dag har jeg ikke lenger voldsalarm, men nummeret til en politikontakt om det skulle skje noe igjen. Det er ikke alle utsatte der ute som har det. Jeg håper med det nye tiltaket at vi går en tryggere fremtid i møte, noe jeg har troen på, forteller Rødseth.

Hun jobber i dag som generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep og har viet livet sitt til de utsatte.

- Etter man har vært i et voldelig forhold er det lett å havne i andre usunne relasjoner, og derfor er det så viktig for meg å jobbe med dette. Jeg har bistått flere utsatte, og blant annet vært fagvitne i rettsaker, forteller hun.

- Vi er nødt til å jobbe systematisk hele tiden for å endre holdningene i samfunnet vårt. En av de tingene som kan være viktig i forhold til en annen samfunnsoppfatning, er at det bør være en selvfølge at det ikke er de utsatte som må bære byrden etter de har vært utsatt for vold, sier Rødseth.

Line Rødseth jobber nå for å få på plass en koordinatorordning, som skal gjøre det lettere for utsatte å vite hva de skal gjøre i en vanskelig situasjon. Frem til det vil Rødseth anbefale å kontakte krisesenteret.

- På krisesenteret har de også advokatvakt, som kan gi hjelp med det juridiske. Krisesenteret er en god mulighet for å få hjelp videre, så jeg vil absolutt anbefale folk å søke hjelp der, avslutter hun.