Skaffet deg sommerjobb i år?

Mange unge opplever å bli utnyttet de første årene i arbeidslivet. Dårlig betaling, lite pauser, mangel på overtidsbetaling eller helgetillegg, er stikkord vi har fått høre når vi har snakket med ungdommen på Sørlandet.

Men; driver bedriftene med ulovlige triks, eller er de bare kyniske og umoralske?

Utnyttelse av unge med sommerjobber og deltidsstillinger er nemlig ikke uvanlig. Faktisk har Sommerpatruljen erfart en økning på 5,9% i antall brudd på arbeidsmiljøloven for sesongarbeidere fra 2019 til 2021.

Vi har snakket med flere som har dårlige erfaringer fra helt vanlige, norske butikker og restaurantkjeder.

I frykt for oppsigelser, eller for å få stempelet som "én som lager bråk", i forhold til fremtidige jobber har vi valgt å holde våre kilder anonyme.

Servitøren

Etter jakt på sommerjobb kom én av våre kilder over en populær restaurant som utlyste sommerjobb-stillinger som servitør. Hun bestemte seg for å søke. Hun trengte jo en jobb i sommer.

I ettertid sitter hun igjen med at dette var det eneste positive med jobben, - at det var en jobb.

- Jeg sitter ikke igjen med gode erfaringer eller tanker rundt å jobbe i den bransjen nå i ettertid.

Servitøren forteller at hun ikke følte seg verken komfortabel eller trygg på jobb, og at hun opplevde å mistrives sammen med arbeidskollegaene.

- Jeg følte meg dum hele tiden. Jeg fikk veldig mange kommentarer slengt etter meg om at jeg må jobbe fortere når jeg var helt fersk.

I stekende sørlandssol, mangel på aircondition og fulltdekkende uniform ble det tøft å løpe opp og ned trappene og servere folk.

- Jeg fikk så vidt spisepauser og det var veldig fysisk krevende. Jeg kan ikke huske en gang jeg hadde 30 minutter hvor jeg fikk sitte i ro og drikke og spise mat. Det skjedde ikke.

- Si du jobber en 10 timers vakt, også får du ikke mat. Du drikker kanskje 3 glass vann også når du først får en pause så er det max 4 minutter for da trenger de deg på gulvet igjen.

Servitøren forteller at de som var 100% ansatt de tok seg gode pauser i tillegg til hyppige røykepauser, men at de som var sommervikarer, ikke fikk pauser.

Hun legger til at tipset de fikk var: jammen da kan dere spise før jobb.

Jobben gjorde den ferske servitøren syk. I kombinasjon med medisiner, mangel på drikke, lite mat og overarbeid, sa kroppen til slutt stopp. Servitøren ble da sykemeldt.

Hun forteller at hun da opplevde lite forståelse og mottok meldinger som hun oppfattet nedlatende.

- Til slutt sendte jeg en melding hvor det stod at dette arbeidsforholdet ikke funket, og at jeg ikke følte meg verken hørt eller respektert.

LO - Hva er det og hva gjør de?

LO står for Landsorganisasjon i Norge. Det er en hovedorganisasjon som er en samling av de 25 forbundene av arbeidstakerorganisasjoner. Det er LO sin oppgave å sikre medlemmene sine trygge og rettferdige lønnsarbeidsvilkår, i tillegg til å forhandle og samarbeide med arbeidsgivere.

Ungdomssekretær i LO, Hannah Olsen, forteller at det viktigste LO gjør for å forebygge utnyttelse av ungdommer er sommerpatruljen og lærlingpatruljen.

- Der reiser vi rundt og intervjuer og informerer unge arbeidstakere, også lager vi statistikk på det slik at vi kan gå ut i media etterpå og nå ut til de vi ikke har fått intervjuet.

Olsen forteller at dette gjennomføres en uke hver sommer og at det har blitt gjort i snart 40 år. På høsten har de lærlingpatruljen, hvor de gjør det samme med fokus på lærlinger. Olsen forteller også at LO reiser rundt på skolebesøk og informerer om rettigheter og plikter i arbeidslivet.

Vi spurte Hannah Olsen om det er vanlig at arbeidsgivere utnytter unge.

- Det er vanskelig å si. Jeg vil tro at det som oftest unge som blir utnyttet. Det handler litt om at det kanskje er unge som ikke tør å si ifra og ikke helt vet hva de skal forvente. Det er kanskje lett å ta 20 kr fra de i timelønna fordi de ikke vet at det ikke er lov, og de tør ikke si ifra, forteller Olsen.

Ungdomssekretæren tror at de aller fleste arbeidsgivere har gode intensjoner, men at de kanskje ikke er sikker på hvilke regler som gjelder.

- Jeg tror det handler mye om at arbeidsgiver kanskje ikke er helt oppdatert på hvordan ting skal være av og til. At det ikke er med vilje og at man ikke utnytter bevisst. Men at man kanskje ikke er helt sikker selv, mener Hannah Olsen.

Hvorfor er det ingen faste lover som man kan forholde seg til, når det kommer til betaling av unge voksne?

- Det finnes ingen lovfestet minstelønn i Norge generelt, men de mest utsatte bransjene, som renhold, byggebransjen, servering, hotell og overnatting har fått minstelønn nå, understreker hun.

Olsen legger til at det er lang tradisjon i Norge at vi regulerer lønninger med tariffavtaler, fordi Norge er godt fagorganisert.

- De aller fleste følger tariffen! Selv om de ikke har en tariffavtale, så man bruker som regel det som et utgangspunkt, selv om man ikke har en lovfestet minstelønn.

Opplever man likevel å bli utnyttet på den ene eller andre måten råder Hannah Olsen unge til å si ifra.

- Det er en fordel å være fagorganisert spesielt når man er ung! Da kan man ringe fagforeningen sin å spørre om hjelp. Da får man eksperter som har gjort det 100 ganger før til å hjelpe deg. Det er litt vanskeligere hvis ikke man er fagorganisert, å gå til sjefen å si at “hei du, jeg leste i en lov at jeg skal ha 10kr mer i timen”, også sier de nei, også får du ikke flere vakter.

Økning i antall brudd på arbeidsmiljøloven.

Vi tok en prat med Sindre Hornnes, ungdomsrådgiver i LO og prosjektleder for sommerpatruljen. Han kunne fortelle at de har sett en økning i antall brudd på arbeidsmiljøloven de siste åra.

- I 2021 var det 45,8% av de som ble intervjuet av sommerpatruljen som opplevde brudd. Det er en økning siden 2019 hvor det var 39,9%. Vi håper veldig at den trenden snur i år, slår Hornnes fast.

Sommeren 2021 var det 5247 bedrifter som ble oppsøkt, hvorav 3499 bedrifter ble intervjuet.

Bruddene som gikk oftest igjen var brudd på personopplysningsregelverk, vaktlister, overtidsregler, pausebestemmelser og mangel på opplæring.

Sommerpatruljen har som oppgave å reise rundt om i hele landet for å snakke med unge arbeidstakere om hvordan de har det på jobb, i tillegg til å informere om rettigheter og plikter i arbeidslivet.

- Det som er viktig for oss er at vi snakker med de unge om deres rettigheter, men også at vi løser opp i saker på stedet når vi ser at det er brudd. Det er veldig viktig for oss at vi løser det på lavest mulig nivå.

Hornnes understreker at de fleste arbeidsgivere tar de godt imot og er villige til å rette på ting som er feil, når de sier ifra.

Hornnes mener at det er viktig for unge å være medlem i en fagforening. Han forteller at LO sine forbund til sammen har 980 000 medlemmer, og at det er godt å ha noen å stå sammen med når man er ny i arbeidslivet, og ellers.

- Det at man har noen i ryggen dersom du skulle oppleve at du er usikker på hva man har krav på eller hvilke plikter du har, eller om du skulle oppleve mer alvorlige ting. Det er hele prinsippet, at vi står sterkere når vi står sammen.

Bartenderen

Et par steinkast fra restauranten nevnt over finner vi en av byens mange barer. Vi kom i kontakt med én av deres ansatte. Hun fikk jobben via en venn og jobbet som bartender der et par måneder.

Det skulle nemlig ikke ta lang tid før bartenderen skjønte at det var ting som skurret.

- Vi hadde et nogen lunde godt fellesskap på jobb, men utelivsbransjen er kanskje de som følger lover og regler minst. Ledelsen klarte ikke å ta ledelsen, de drakk mye og viste oss alle at de ikke var seriøse. 

I motsetning til servitøren over hadde bartenderen et godt samhold med kollegaene. På denne arbeidsplassen var det ledelsen som var hovedproblemet.

- Det som er en av de positive sidene ved å jobbe i utelivsbransjen er jo at man skaper helt sinnsyke bånd med de man jobber med. Man får se hverandre på sitt verste ganske umiddelbart, og det gjør at man blir veldig fort godt kjent. 

 Til tross for et godt arbeidsmiljø mellom de ansatte opplevde de ansatte at ledelsen var useriøs og at de ansatte ikke fikk det de hadde krav på. Blant annet mottok ikke bartenderen lønnsslipp mesteparten av tiden og fikk heller ikke pauser.

- Man får ikke pauser i utelivsbransjen hvis det er mye å gjøre.

Summen av det hele førte til at bartenderen skaffet seg jobb et annet sted.

Hotellmedarbeideren

På Sørlandet kan man nærmest kjøre fra by til by og oppleve sørlandsperlende som hengende perler på en snor. Godt klima, idylliske hvite gater og koselige havner tiltrekker seg turister hver eneste sommer, som jo fører til at det klinger godt i kassa til hotellene i sommerparadisene.

Disse hotellene skal selvsagt driftes, og vi har snakket med en kilde som tidligere har jobbet på to hoteller på sørlandet.

Hotellmedarbeideren forteller at på det første hotellet opplevde hun at det var feil informasjon i arbeidskontrakten, som hun gav beskjed om. Dette skulle fikses, men det tok alt for lang tid å få ordnet. Det førte til at hun arbeidet flere måneder uten kontrakt.

Videre opplevde hun at lønningen ofte kom for sent, og det var også tilfeller hun fikk for lite betalt, da sjefen hadde logget for få timer.

- Jeg husker at vi måtte purre på de og mase masse for å få lønning. Dette skjedde med de andre ansatte også.

Hotellmedarbeideren legger til at hun ofte måtte jobbe overtid, og arbeidet opptil 12 timer daglig uten overtidsbetaling.

I tillegg jobbet de ansatte ofte senvakt og tidligvakt flere dager på rad.

- Det var ofte sånn at man jobba til 00 den ene dagen, også begynte 6 neste dag. Det skjedde flere ganger. 

- Jeg var ung og trengte penger. Jeg visste ikke så mye om rettigheter. Hadde jeg jobbet der nå hadde jeg stått opp for meg selv og sagt ifra at det ikke var greit.

Den unge hotellmedarbeideren sluttet etterhvert på dette hotellet, og begynte på et annet.

- De var mye mer ordentlige når det kom til lønninger og kontrakter, så det var positivt. Jeg trivdes egentlig med selve jobben. Det var bare sjefene og alt det andre rundt som ikke var så bra. 

Kilden forteller at hotell nummer to ikke gav overtidsbetaling, men at de hadde en ordning som gikk ut på at overtidstimene kunne blitt tatt ut som ferie.

- Men siden nesten alle var sesongarbeidere så var det ikke noe poeng i å ta ferie, når man bare jobbet om sommeren f.eks.

I tillegg forteller hun at hun ofte ikke visste hvor lang arbeidsdagen skulle være.

-På vaktlistene fikk vi aldri vite når vi slutta på jobb- Det stod bare fra klokken 15 og utover. Det kunne være alt fra 5 timer, til 7 timer. Vi visste aldri.

Les arbeidskontrakten nøye!

I tillegg til LO har vi også Arbeidstilsynet. De skal kontrollere virksomhetene i Norge og passe på at arbeidsgiverne følger de reglene som er i arbeidslivet, med arbeidsmiljøloven som fundament.

Nå som vi går mot sommer er det mange som har skaffet seg sommerjobb. Av dem er det også en del som har fått sin første jobb i livet.

Trine Elise Hammer er seniorrådgiver for avdeling tilsyn i Arbeidstilsynet. Hun mener at å lese nøye gjennom og sette seg inn i arbeidskontrakten er viktig når man får en jobb.

Arbeidskontrakt bør man ha uansett hva! Den skal inneholde arbeidstiden din, pausene dine og lønna di.

- Kanskje bør man lese gjennom kontrakten sammen med en voksen som har lang arbeidserfaring, i forhold til hva som står i arbeidskontrakten, for å sjekke at den er lovlig.

Hammer forklarer at hvis man da opplever at man har for lange arbeidsdager uten pauser, må man ta det opp med lederen sin.

- Det er også mange arbeidsplasser som har verneombud eller tillitsvalgte som man kan ta det opp med, legger hun til.

Trine Elise Hammer råder også unge til å sette seg inn i de reglene som gjelder i arbeidslivet.

- Arbeidstilsynet.no er jo veldig god kilde til å få informasjon av de reglene som gjelder for eksempel pauser eller arbeidstid, forteller Hammer.

Til slutt understreker Hammer at man også har krav på lønnsslipp, vaktplan og overtidsbetaling.

- Man har krav på oversikt over lønnsberegninger. Hvis man jobber til forskjellige tider av døgnet, skal man ha vaktplan som man skal ha minst 14 dager før man skal jobbe, og man skal ha overtidsbetaling - minimum 40%, avslutter hun.

Har @ungarbeidsmand dukket opp på din "For You-page", på TikTok?

Karina Veum bruker det sosiale mediet TikTok for å nå ut til unge gjennom korte, informative snutter, uten at det blir "gresk".

- Jeg prøver å bruke lyder som trender og sette de i en sammenheng eller en kontekst som jeg håper mange som kanskje ikke har hatt det så greit på jobb kan kjenne seg igjen i.

Videre skriver hun informasjon under videoene og viser til hva som står i lovverket og avtaleverket, i tillegg til å vise forskjellen på å jobbe i en bedrift med og uten tariffavtale.

- Jeg prøver å bruke TikTok til å lære unge om hvordan arbeidslivet vårt faktisk fungerer, forklarer Veum.

Karina Veum er nemlig Ungdomssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund og har god peiling på hvilke rettigheter man har som arbeidstaker.

I liket med Trine Elise Hammer mener også Veum at bud nummer én er å lese skikkelig gjennom arbeidskontrakten.

- Man har lov til å ta med kontrakten med seg hjem, vise den til foreldrene sine, eller noen man stoler på, og spørre; burde jeg signere denne?

-Veldig mange unge tenker at når de får en arbeidskontrakt så tar man det forgitt at dette er en standardkontrakt, så jeg trenger ikke å lese den så nøye. Også bare signerer man for det tror man at man må gjøre der og da hvis ikke mister man jobben. Sånn er det ikke! Man kan fint ta den med seg hjem og lese gjennom før du signerer på noe. Det er viktig, mener Veum.

Hun forteller at dersom man for eksempel jobber mange dager i strekk, eller du må jobbe til alle døgnets tider, burde man undersøke lovverket.

- Da går det også an å ringe til arbeidstilsynet eller ringe til en fagforening, og stille spørsmål: "Hei, er dette lov? Kan de be meg gjøre det? Kan de tvinge meg til det her", råder Veum.

Flere vi har snakket med har vært redde for å si ifra, fordi man er redd for å skaffe seg uvenner i arbeidsbransjen, miste jobben, eller referanser som kan brukes i videre arbeidsliv.

- Jeg synes det er viktig at unge mennesker vet at de ikke trenger å finne seg i absolutt alt mulig, nettopp bare fordi de er unge eller ikke har vært i arbeidslivet en stund, mener ungdomssekretæren.

Veum understreker at det ikke er lett å si fra, og at dette krever mot!

- Jeg turte ikke det da jeg var 17/18. Jeg satt heller å snakket med en annen kollega om hvor kjipt jeg synes det var på jobb. Men om man finner ut av hva du har rett på, og hva du har krav på, så kan du faktisk sette hardt mot hardt. Dette er mye tryggere dersom man er organisert.

- Jeg vil kvele den myten med at unge mennesker skal finne seg i alt mulig rart, bare fordi de er unge, fastslår Veum.

I likhet med de andre vi har snakket med råder Karina Veum ungdommen til å organisere seg i fagforeningene.

- Fagforeninger står bak deg og hjelper deg i mål hvis du har en sjef som er helt urimelig, forklarer hun.

Når det kommer til frykten for å miste referanser mener Veum det ikke er nødvendig å tviholde på en referanse fra en dårlig arbeidsplass.

- Jeg har ikke ført opp alle plassene jeg har jobbet på min CV. Jeg har ført opp de type jobbene og lederne som har vært gode, flinke sjefer som har fulgt meg opp veldig godt, og som kan gi en skikkelig tilbakemelding hvis noen skulle ringt å spurt om referanser på meg, legger hun til.

Går foran som et godt eksempel

Dyreparken i Kristiansand er et standard feriemål for mange barnefamilier i Norge. Med flere tusen gjester daglig gjennom sommersesongen er Dyreparken avhengig av et mannsterkt arbeidsteam som holder den velsmurte maskinen igang.

Det er avgjørende for Dyreparken at de har nok hender tilgjengelig, og er heldigvis er parken en attraktiv sommerjobb for unge sørlendinger. Ungdommene ser også ut til å trives når vi leser anmeldelser på forskjellige jobbsøkersider. HR-leder Kristine Warp tror grunnen til det kan være at de bevisst jobber for at sesonghjelpene skal ha det bra på jobb.

- Vi håper og tror at vi oppleves som en ryddig og profesjonell arbeidsgiver, med rom for å ha det gøy på jobb. Vi gjennomfører utviklingssamtaler og medearbeiderundersøkelser for alle ansatte (både fast og sesong), og jobber kontinuerlig for forbedring hvor alles innspill er verdifulle, skriver Warp til Sørnett.

Hver sommer tar Dyreparken opp mot 1000 sesongmedarbeidere. For at hver enkelt skal føle seg sett og ivaretatt legger Dyreparken ressurser i å lære opp sesonglederne, som er tettest på sesongmedarbeiderne, i hvordan de som ledere kan involvere, motivere og se sine ansatte.

- I tillegg bruker vi ressurser på opplæring og oppfølging av alle sesongmedarbeiderne våre. Alle ansatte skal gjennom opplæringsmodulen Dyreparken Serviceskole, i tillegg til opplæring på sin avdeling. Alle ansatte får daglig oppfølging av sin leder, i tillegg til utviklingssamtale minst en gang i sesongen, forteller HR-lederen

Dyreparken har også troen på at et godt arbeidsmiljø gjenspeiler seg i god gjestebehandling, og investerer derfor blant annet i kick-off, pizzakveld og sommerfest for sesongansatte hver sommer.  

Med et svært godt arbeidsmiljø vokser også gleden av å gi gode gjesteopplevelser, noe som viser igjen på Dyreparkens medarbeiderundersøkelse.

- Vi tror vi har lykkes i å finne en oppskrift som både gir rom for å ha det gøy på jobb, samtidig som vi skaper minner for livet for gjestene våre. Vi har fokus på at ansatte (faste og sommeransatte) skal trives på jobb, og at det er forankret i våre overordnede strategi for destinasjonen, legger hun til.

Fornøyde sesongmedarbeidere kommer også Dyreparken tilgode. Ettersom årene har gått er det mange som kommer tilbake med stor arbeidsglede og erfaring flere år på rad.

- Vi søker aktivt forbedringsforslag fra våre ansatte, og forsøker så godt som mulig å ta innspillene med oss videre for å bli litt og litt bedre. Vi er også privilegert ved at mange av våre ansatte kommer tilbake til oss år etter år, og på den måten sikrer vi oss kontinuitet og deling av læring mellom veteraner og nyansatte, avslutter Kristine Warp.

Tips til arbeidstakeren - du som skal jobbe i sommer eller, deltid og ikke har peiling på lover, regler, plikter og rettigheter

• Les gjennom arbeidskontrakten din: Ikke påta deg en jobb som ikke gir deg skriftlig arbeidskontrakt. Dette er "red-flag" nummer én.

• Sjekk at du får den lønna du fortjener: Husk at du har rett på overtidsbetaling, helgetillegg, nattillegg eller andre godtgjørelser. Gjør et googlesøk før du skriver under: - hva har jeg krav på?

• Se til at du får pausene du trenger: Uten mat og drikke, duger helten ikke. Jobber du lenger enn 5,5 time har du rett på en halvtimes spisepause, hvor du har mulighet til å forlate arbeidsplassen.

• Organiser deg: Å ha noen i ryggen kan være greit å ha dersom man skulle oppleve noe ugreit! Fagforeningene er der for deg.

• Stå på krava: Ha mot til å si ifra til ledelsen dersom noe skulle skurre. Til tross for at du er ung, trenger de deg. - De er faktisk avhengige av at noen gjør den jobben du gjør, hvis ikke hadde du ikke blitt ansatt i utgangspunktet.

Tips til arbeidsgiveren - du som ansetter unge i sommer!

• Oppdater deg på hvordan ting skal være: Unngå å bli en av de som utnytter ubevisst!

• Ta godt imot sommerpatruljen: de gjør en viktig jobb! Ha selvinnsikt, og løs opp i mulige problemer på lavest mulig nivå.

• Hold medarbeidersamtaler: Pass på at dine ansatte har det bra på jobb!

• Vær en "okey" sjef å ha med å gjøre: Dersom du opplever at dine ansatte sier ifra om noe de tenker på, - bry deg, de jobber for deg!