Naturvern i Agder

- Alle ser ned i bordet når jeg spør om de selv kunne tenke seg å gjøre en liten forskjell

Fin natur er blitt et solid kjennetegn for sørlandet de siste årene. Vakre strandsoner og flotte turområder er noe sørlendinger er godt vant med. Men er det fare for at blant annet boligutbygging og fylkesveier truer dette?

Sørnett har snakket med regionsekretær hos Natur og Ungdom, Åsne Mjelde Refsum om naturvern og engasjement hos unge i Kristiansand området.

Hva gjør dere i Natur og Ungdom her i Kristiansand?

- Lokallaget i Kristiansand jobber for at kommunen skal redusere utslippene sine og verne om mer natur. De har jevnlige møter der de både planlegger aksjoner og driver skolering. De arrangerer både klesbyttedager og fakkeltog, og prøver å spre budskapet om klima- og miljøkampen. Forteller Refsum.

Hva føler dere er de mest utsatt naturområdene her i Kristiansand?

- Dersom man ser på oversikten over nedbygging av naturen i Agders kommuner ser man at særlig Kristiansand og kommunene rundt stadig bygger ned mer og mer (https://naturkampen.sabima.no/). Kristiansand har faktisk økt utslippene sine de siste årene, samtidig som de bygger ned mer og mer natur. Agder har et stort problem med at de bygger ned strandsonene, som er truede områder og helt nødvendige økosystemer. I tillegg er hytteutbygging en absolutt stor trussel mot naturen i hele fylket, sier Åsne Refsum.

Merker dere økt engasjement hos mange rundt dette med naturvern eller har det gått nedover?  Ola svenneby erklærte «gen Greta Thunberg døde».

- Generelt ser vi en nedgang i engasjement og aktivitet landet over. Det er enda færre som tørr og ser verdien i det å engasjere seg som ung. En stor del av min jobb er å besøke skoleklasser på ungdomstrinnet og videregående og i de fleste klasser finner jeg engasjement for natur og klima, men sjeldent tror de at deres stemme har en påvirkning eller så ønsker de ikke skille seg ut som «en som mener noe». Selv om vi har snakket i en time om hvorfor det er viktig og hvorfor det nytter å engasjere seg, og elevene nikker, ser alle ned i boret når jeg spør om de selv kunne tenke seg å gjøre en liten forskjell eller om de tror selv at de har en påvirkning.

Dette er utrolig synd. Hver dag jobber jeg med ungdom mellom 13 - 25 år og jeg har sett i mange år nettopp hvor stor påvirkning de har, og hvor stor forskjell de kan gjøre. Likevel går engasjementet nedover og det er vanskeligere og vanskeligere å holde medlemsmassen oppe. Dette er det nok flere grunner til at det er slik, men det var særlig under og etter koronapandemien at det har blitt vanskeligere å være en frivillig organisasjon. Ungdom tror rett og slett ikke på at de har en viktig stemme i samfunnet, og de vil ikke bruke tid på å engasjere seg (ulønna).

Da Ola Svenneby kom med dette utsagnet i høst gjorde det meg både sint og bekymret. Hver dag forteller jeg folk at politisk ideologi er irrelevant når det gjelder å kjempe for klima og miljø, det er vår felles fremtid og liv det handler om. Slike utsagn som det Svenneby kommer med skaper et skille i samfunnet og er farlig for demokratiet. Han har skapt en tanke om at dersom en stemmer på høyresiden impliserer det at en ikke kan bry seg om klima og miljø, og at alle som bryr seg om natur og verden kun er radikale normbrytere. Denne kampen trenger folk som er villige til å demonstrere, men kampen vinnes ikke uten at alle er med og bidrar, og når så mange tar så stor avstand til kampen grunnet et slikt utsagn, blir jeg redd for demokratiets fremtid. Det er farlig å bygge opp om fordommer og samfunnsskiller, og en så sentral stemme i ungdomspolitikken burde holde seg for god for slikt.

Jeg merker absolutt en nedgang i viljen til å engasjere seg, selv om man bryr seg om naturen og bekymrer seg over fremtiden. Ungdom har ikke tid, de er ikke klar over deres egen betydning og det er en trend om at det er kleint å bry seg om noe annet enn seg selv. Avslutter Åsne Mjelde Refsum.

Åsne Mjelde Refsum. Foto: Privat

Åsne Mjelde Refsum. Foto: Privat

- Viktig med naturverdiene

Foto: Benedikte Beil

Foto: Benedikte Beil

Vi møter Alf Holmelid på en cafe i Kristiansand. Han er pensjonert, tidligere sivilingeniør og politker. Nå er han nestleder i naturvernforbundet.

- Hva driver naturvernforbundet med her i Kristiansand og Agder?

- Vi jobber for naturen og for å ta vare på naturverdier. Her i Kristiansand har det vært en del rundt dette med strandsoner, at vi får tatt vare på den er viktig. Den er allerede nedbygd og flere ønsker å bygge videre på den bit for bit. Det ønsker ikke vi. Forteller Holmelid.

Videre forteller Holmelid at de syns det er viktig og ta vare på naturverdiene når det utvikles boligprosjekter i byen.

Alf Holmelid er tidligere politiker og nestleder i Naturvernforbundet. Foto: Eline Amdal

Alf Holmelid er tidligere politiker og nestleder i Naturvernforbundet. Foto: Eline Amdal

-Store konsekvenser

- De sprenger det helt flatt

Foto: Benedikte Beil

Foto: Benedikte Beil

Alf mener kommunen må lage gode planer når de skal bygge ut i strandsoner eller godkjenner større byggeprosjekter.

På spørsmål om hvem det er som gjør skade på naturen. Beskriver Holmelid ivrige utbyggere.

- Det er utbyggerne som er mest på og ønsker å sprenge helt flatt for så å bygge opp. Istedenfor å se etter muligheter til å bygge rundt naturen som allerede er der.

Samt politkere som ønsker ny motorvei, slike prosjekter kan få store konsekevenser for utsatte naturområder og dyrelyv.

- Men igjen når det gjelder strandsoner så er det enkeltpersonene som vil bygge. Gjerne noen som har ei hytte og et skur, men som plutselig ønsker å lage to hytter.

Naturvernforbundet ønsker ikke at det som er igjen av strandsoner skal bli hyttefelt.

Jegersberg har turløyper mange i Kristiansand benytter seg av. Foto: Eline Amdal

Jegersberg har turløyper mange i Kristiansand benytter seg av. Foto: Eline Amdal