Norges egen Pirates of the Caribbean

Den 5. august 1807 seiler den britiske marine inn i København. Dette ble starten på en gullalder på Sørlandet og Norges egen sjørøvertid. I dag er kapertiden mer populær enn noen gang.

- Det er en stor del av vår historie og har påvirket Farsund så mye at denne historien må bevares. forteller Kjell Rune Nakkestad, prosjektleder for Kaperuken i Farsund.

Det er nå over 210 år siden og historiene og arven lever videre. Kapertiden har vært med på å gjøre byer som Kristiansand og Farsund til en sentral del av Agder. Ikke bare lever historiene, men de blir gjenskapt på igjennom ulike arrangementer hvert år i Farsund.

- Det som er mest kjent er Kaperspillet som gjennomføres hvert år, her forteller vi om en kapring, forklarer han.

Her kommer det mennesker fra hele Norge og resten av verden. Gjennom spillet får man et innblikk i hvordan det var i byen for over 200 år siden.

Nakkestad merker også at populariteten har økt de siste årene.

-Før pandemien så vi en nedgang i besøkende, forteller Nakkestad, men han kan fortelle at besøkelses tallene har økt fra 2022.

- Jeg har ingen konkrete tall, men vi har fått tilbake melding fra kommunen at hotellbookingen har økt med 40% i denne tids perioden, så vi gjør noe riktig, sier han til Sørnett.

På Vest-Agder museet i Farsund er det i dag en permanent utstilling om kapertiden.

Elise Engesland-Halsne, historiker og jobber på museet forteller at siden Napoleonfilmen kom så har interessen vokst.

- Vi har merket en vekst og mye skyldes nok at man ser på denne tiden som i et eventyr, merker hun seg. I dag lever bare historien videre, men man ser enda rester etter denne sjørøvertiden.

- Så du kan si at det ikke er tilfeldig at kaptein Sabeltann er her på Sørlandet?

- Ja det nok litt tilfeldig, men det er ganske ironisk, ler hun.

Elise Engesland-Halsne

Elise Engesland-Halsne

Kjell Rune Nakkestad

Kjell Rune Nakkestad

Foto Kjell Rune Nakkestad

Foto Kjell Rune Nakkestad

Foto Kjell Rune Nakkestad

Foto Kjell Rune Nakkestad

Fra Nøytralitet til Flåteran

Foto Andreas Torp

Oppbygningen til krig

Mellom 1783 og 1815 har Storbritannina vært i sammenhengende konflikt med Frankrike og dette eskalerte til det vi i dag kaller for Napoleons krigen. Denne gangen Norge en del av Danmark og hadde ingen interesse i en ny stor krig. Med dette ble Danmark-Norge med i nøytralforbundet for å beskytte sin egen skipsfart og handel med andre. Denne ordningen likte ikke britene og april 1801 seilte engelske marinefartøy inn i København og tvang Danmark ut av denne avtalen.

I 1806 har Napoleon lagt mye av Europa under sin hæl og britene sto nå neste alene igjen. November ble det fastlandsblokkanden innført for å hindre handel med Storbritannia. Danmark var ikke en del av denne blokaden ordningen, men Jean Baptiste Bernadotte hadde fått ordre om å tvinge Danmark-Norge til å bli med i ordningen. Britene fryktet at den Dansk-Norske marine som den gang var den femte største i verden skulle havne i franske hender og den britiske regjering sendte ut et ultimatum. Enten alliere seg med britene eller overgi flåten.

For Kronprins Frederik var dette ikke en heldig situasjon, presset fra de to stormaktene ble større og han så ingen god løsning som kunne bevare landets nøytralitet. Han forberedte landet på krig og erklærte at København skulle forsvares til siste slutt. Den 16 august 1807 seilte den britiske marine inn i København og etter én måneds bombardement forlot britene København med hele den dansk-norske flåten. Denne hendelsen ble kjent som flåte ranet av 1807

Kronprins Frederik

Kronprins Frederik

På ordre fra Kongen

Blokaden av Norge

Etter flåteranet erklærte Kronprins Frederik krig mot Storbritannina. En følge av dette var at britene laget en blokade av Norge. Dette førte til hungersnød og dårlige tider på Sørlandet og mange menn ble blokadebrytere for at mat og andre nødvendigheter kom fram til byene i Sør-Norge. Her ble legender som Terje Vigen skapt og var selv en blokadebryter

Under denne tiden var Danmark og Norge ikke bare samme riket, men også avhengig av hverandre. Dette føret til at i 1807 ble det sendt ut kaperbrev om at det nå er lov å kapre skip som var britiske. Dette for å styrke landets egne resurser, men også for å svekke britene som var avhengig av Sverige og Russland.

Under strenge regler

Berit Eide Johnsen, professor i historie ved Universitet i Agder, forklarer at kapringen av skip var en lang byråkratisk prosess for å se om det var en lovlig kapring.

-Det var ikke bare å kapre skip, de var underlagt strenge lover, regler og man kan si at det er lovlig sjørøveri, forteller Johnsen til Sørnett.

-For å se om kapringen var lovlig måtte det opp i en priserett som er en slags domstol som da avgjør om dette var en lovlig pris, forklarer hun. Priseretten ble satt opp i byer med lokale embedtsmenn, her ble mannskapet fra det kaprete skipet avhørt om hvordan kapringen foregikk og om hvordan den ble uført. Ofte ble de dømt som lovlige, men i de tilfeller der det motsatte ble utfallet måtte de slippes fri og seile videre.

Foto Andreas Torp

Kaperbrev. Lånt av Statsarkivet i Kristiansand

Kaperbrev. Lånt av Statsarkivet i Kristiansand

Stor gevinst eller fangeskap

Engelsk prison. Lånt av Vest Agder museet

Engelsk prison. Lånt av Vest Agder museet

Rederi eiere var ofte de som sendte ut kaperskip, dette var dyrt siden man måtte ansette to mannskap et for kaperskipet og et for byttet.

-Kapring av skip var dyrt og ofte kom de tomhendt hjem, men når det først traff kunne gevinsten være høy, forteller Engesland-Halsne. Skip som ble klarert av priseretten ble senere solgt på auksjon og her var det store penger å tjene. Hun forteller om da to kapteiner tjente 350 000 riksdaler som i dag tilsier rundt 600 millioner i norske kroner, dette er tall hentet fra Norges bank

-Dette var en gullalder for Sørlandet og spesielt Kristiansand og Farsund som blir sett på som kaper hovedsteder, forteller museums dama. Hun forklarer at byene ble så sentrale på grunn av beliggenheten til de rutene som gikk til svenske byer som Göteborg. Tiden brakte framgang og store verdier til byen og den utvikling i senere tid.

Risiko for fangenskap

Etter en tid ble den britiske marinen mer oppmerksomme på kapringen og skip ble ofte sendt med eskorte. Dette førte til en nedgang i skip som ble kapret og risikoen for å bli tatt var større.

-De som ble tatt til fange ble sendt i det vi kaller for prisoner og det som var så spesielt er at de fleste var fra Agder. forteller Johnsen. I perioden 1807- 1814 ble 5000 menn fra Agder satt i fangenskap, dette var store tall på den tiden forteller hun.

De ble sett på som krigsfanger og ble behandlet bedre, men kapteiner og andre offiserer betalte penger for å bo bedre og få enda bedre behandling.

Hemmelig avtale

Etter 1811 ble det mindre og mindre kapring, dette skyldtes at britene og danskene ble enig om en handelsavtale. -For de som satt som fanger må dette ha vært spesielt når man ser danske skip komme og gå uten å bli stoppet, sier Johnsen. De fleste ble løslatt i 1814, men noen slapp ut før og vervet seg i den britiske marinen.

-Dette var veldig vanlig og ble ikke sett på som en form for forræderi, forteller Johnsen.

Denne avtalen blir sett på som slutten på kaper eventyret på Sørlandet, i 1814 var konflikten over i Europa og 17. mai fikk Norge en egen grunnlov, men ble igjen et unionsland under Sverige. Kapertiden er over 200 år siden, men kommer alltid til å sitte i røttene på Sørlandet.

Kilder: Vest Agder museet, Store Norske leksikon, Wikipedia

Berit Eide Johnsen

Berit Eide Johnsen

Prisonen Hulk. Lånt av Vest Agder museet

Prisonen Hulk. Lånt av Vest Agder museet