Politikere opplever mer hets og trusler

Blant lokalpolitikere er det kvinner under 30 år og menn i 30-40 årene som er mest utsatt for trusler, hets og plagsomme henvendelser. Dette forteller den nye rapporten "Trakassering og trusler mot politikere" som ble presentert denne uken. Elisabeth Garlie Udjus (23) er en av de som har fått kjenne dette på kroppen.

Udjus forteller at hun opplever hets og trakassering når hun fronter forskjellige saker i mediene og at det ofte er koblet opp mot alderen og kjønnet hennes.

- Jeg får ofte høre at jeg er et brødhue som ikke kan noe verdens ting.

Hun forteller at hun flere ganger har tenkt at hun er heldig som har sluppet unna trusler.

-Jeg innser at det er absurd at jeg er lettet over at jeg "bare" mottar hets og trakassering. Det sier jo absolutt noe om omfanget av dette problemet.

I rapporten som ble laget av politihøgskolen på bestilling fra PST står det: "Ikke uventet er kvinnelige politikere langt oftere utsatt for trakassering av seksuell karakter enn deres mannlige kolleger." NRK omtalte rapporten først.

Dette kjenner Udjus seg igjen i. Hun forteller at selv om hun snakker om en politisk sak, opplever hun stadig vekk at hun blir sjekket opp og mottar seksualiserte kommentarer.

- Det oppleves nedsettende og som en form for å ikke bli tatt seriøst. Det er veldig kjipt når man prøver å få i gang en debatt om noe man synes er viktig, sier hun.

Udjus tror det er viktig at partier har rutiner på hvordan det skal håndteres når medlemmer får trusler og hets, og at man blir ivaretatt av partiorganisasjonen og kollegaer. Hun sier det kan være skummelt å delta i samfunnsdebatten. Når man da i tillegg blir møtt med hets og trusler, har det helt klart en negativ forsterkende effekt.

- Jeg synes partiene i større grad burde bruke psykologer for å hjelpe kandidatene sine i valgkamper hvor hets og trusler er hyppig. Det er vanskelig å stå i sånne stormer hvis man ikke er veldig dreven.

Hun er heller ikke imponert over hvordan politiet har håndtert trusler mot politikere.

- Det har ikke vært nok fokus på temaet, både i et demokratisk perspektiv og et medmenneskelig perspektiv.

Mali Tronsmoen (38), som sitter i bystyret for SV, forteller at hun ikke opplever mye hets. Hun opplevde derimot mer hets som ung politiker. Tronsmoen sier at hun opplevde mest sexistisk hets, og mye av det kom rett inn i innboksen. Hun tror at terskelen er lav for å hetse yngre politikere og gjerne spesielt damer og minoritetsgrupper.

Foto: Ingvild Stuedal Taranger

Foto: Ingvild Stuedal Taranger

En hendelse fra 2010 satte en støkk i Tronsmoen. Den gangen satte hun, sammen med ungdomspartiet sitt, søkelys på menneskene som kjøper sex på tross av at det er ulovlig. Dagen etter at hun ble omtalt i et oppslag i Dagbladet om situasjonen begynte menn å ringe henne. Noen pustet tungt i røret, andre var mer eksplisitte. Mennene spurte hva hun gjorde, og hva hun tok for det. Det viste seg at noen hadde publisert nummeret hennes på en ulovlig side for salg av sex. Dette resulterte i at hun kviet seg for å svare telefonen når ukjente nummer ringte.

Tronsmoen sier at hun synes det er viktig å ha et bevist forhold til å politianmelde og dokumentere det som kommer av hets og trusler. Slik tenkte hun ikke selv da hun var ungdomspolitiker.

- Vi kunne printe det ut og le av det, og det skapte et felleskap om at vi står i dette sammen. Jeg tror det var en bra og sunn måte å håndtere det på. Da hadde jeg ikke et like bevisst forhold til at slike forhold burde anmeldes.

Tronsmoen synes det er bra og nødvendig at det blir satt søkelys på hets og trakassering mot politikere. Samtidig understreker hun at det ikke må gå på bekostning av andre former for hets, for eksempel mot ungdommer med minoritetsbakgrunn.

- Det vondeste er å se hvor sinte folk vil være og hvor uhyggelig man kan være mot noen man aldri har møtt, forteller Ellen Rudnes.

Ellen Rudnes (50) er politiker og sitter i bystyret i Kristiansand. Hun har vært folkevalgt i 18 år, og forteller at de tøffeste opplevelsene skjedde da hun var yngre. Når hun sto sentralt i diverse saker opplevde hun blant annet at mennesker på gaten kunne slenge stygge kommentarer etter henne.

Hun forteller at hets har ført til at hun nå i mindre grad går inn i offentlige diskusjoner og debatter for å skjerme seg selv.

Rudnes håper at hetsen og truslene rettet mot politikere nå har nådd toppen, og at det vil komme en motreaksjon.

-Demokratiet er tuftet på tillit. Vi er nødt til å ha tillit til fakta, og tro på at politikerne har gode intensjoner. Hvis det fortsetter som det gjør nå, så taper demokratiet kraftig på det.

Abdullahi Alason (51) er enig med Rudnes i at demokratiet kommer til å rammes hardt av hets og trakassering mot politikerne.

- Jeg tror hets og trakassering skremmer folk fra å bli politikere. Hvis ungdomspolitikerne først må forsvare sin plass i samfunnet, før de får si sine meninger, kommer færre og færre til å delta i politikken. Hvorfor skal de utsette seg for slikt? Dette er et stort problem, sier Alason.

Alason forteller at han har opplevd mye hets gjennom sin karriere i politikken. Flere av disse hendelsene har vært rasistisk motivert. Han forteller at det såret ekstra dypt da en medpolitiker skrev rasistiske ytringer rettet mot han i sosiale medier.

En av de rasistiske ytringene Alason har mottatt.

En av de rasistiske ytringene Alason har mottatt.

-Hetsen som går direkte mot meg eller mine kollegaer går inn på meg. Jeg tror også at mine kvinnelige kollegaer mottar mye hets, forteller Alason.

Han synes det er på høy tid at politihøgskolen og PST setter søkelys på dette problemet.

- Velkommen etter! Det skulle ha blitt gjort for lenge siden. Politikere har blitt trakassert og hetset altfor lenge. Det er bra at de kommer nå, men det er for sent. Nå driver de med brannslukking.

Mira svartnes Thorsen (40) sier at hun har vært heldig og opplevd lite hets i forbindelse med politikk. Men hun synes det er trist at mengde hets har økt.

I likhet med Rudnes og Alason synes Thorsen at det som er sårest er å se at kolleger blir herset med.

-Det er trist at vi ikke på en tydeligere måte klarer å stå sammen. Når vi ikke klarer det, blir det som i skolegården og det ender med at den største bølla får bestemme.