Rykker ut på kort varsel

Norske Redningshunder (NRH) er alltid i beredskap. I 2021 stilte de opp på tjue aksjoner i Agder, og gjorde funn av to mennesker.

Stiller på kort varsel
- Se for deg hvordan det føles om du har labbet rundt i åtte timer og ikke finner veien hjem. Det er da vi kommer inn.
Det sier Stine Abrahamsen, treningsansvarlig og kontaktperson for Kristiansand og omegn i Norske Redningshunder.

Når politiet ringer og ber om hjelp, kommer de firbente løpende. Hundeførerne i NRH bruker bestekompisen til å gå ut og gjøre en forskjell. De redder potensielt liv hver eneste gang de er ute på oppdrag.

- Det er alltid politiet som kaller oss ut, og vi stiller på kort varsel når de trenger bistand. Hvis folk for eksempel trenger hjelp til å komme seg ut av skogen, er det viktig at vi finner de fort. Det er òg viktig hvis det er for sent, at de pårørende får vite hva som har skjedd, forteller Svein Skagen, som er leder for Agder distrikt, og treningsansvarlig for Arendal treningslag.

Det er mye som skal til for å bli hundefører. Man må gjennom et grunnkurs, diverse prøver og eksamener med hunden. Abrahamsen forteller at det er mange treningstimer som kreves, og at noen bruker like mye tid på andres hunder som sin egen.

- Mer egentlig, bryter Skagen inn, og forteller at de trener en og en hund, og at de er fire-fem personer på trening.

- Det er viktig at vi er flere. Noen figurerer ved å ligge ute i skogen slik at hundene kan trene på å finne dem. Vi bruker like mye tid på å trene i fellesskap og å få hunder godkjent, legger han til.

Mye jobb
Det er kaldt og mørkt på parkeringsplassen bak Sukkevannshallen i Kristiansand denne tirsdagskvelden. NRH har en av sine faste kveldstreninger. Bilene står på rekke og rad, og hundene lengter etter å komme ut og trene. I kveld er det lydighet som står på planen. På bildet til høyre sitter hunden Fanni og ser på mor Gry Ilje Tveit, mens Abrahamsen prøver å forstyrre den firbente.

- Kort sagt er det to måter hundene kan finne på: Det ene er spor som de følger til personene. Eller så er det det vi kaller for overvei. Da er det lukta de kjenner i trekket i vinden. Det kan godt være mange hundre meter. Vi må trene på begge deler, sier Skagen.

Han forteller videre at de trener i forskjellige miljøer, i både tettbygde strøk, industriområder og innendørs. De vet aldri hvilket oppdrag de blir kalt ut på.

De siste årene har antallet ekvipasjer, altså hund med hundefører, økt drastisk. I Agder distrikt har de gått fra 4-5 godkjente hunder og førere, til 25 på omtrent seks år. I Kristiansand og omegn er det 6 ekvipasjer. Når det skjer noe et sted i Agder, blir hele distriktet kalt ut.

Med andre ord, hvis det er en savnet person i Flekkefjord, kan hjelpen komme helt fra Risør. NRH har et treningslag i både Kristiansand, Arendal, Setesdal, Risør og Flekkefjord.

Godt samarbeid med politiet
Lederen for politiets hundepatrulje i Agder, Ingvar Larsen (bildet til høyre), setter pris på den jobben Norske Redningshunder legger ned hver eneste dag for å være med og redde liv.

Han sier at femten hunder kan erstatte hundre mennesker i søk etter savnede personer.

- Vi får scannet et område på mange hundre meter. De rekker over større terreng på kort tid, så det er mye større sjanse for å redde liv. Det er veldig viktig i startfasen, forteller han.

Hundene må ha flere egenskaper for å kunne gjøre en jobb som redningshund, sier han. De må ha en høy grad av jaktinstinkt, glad i å jobbe, sosiale egenskaper og være glad i folk.

- Det må også være kvalitet på hundeførerne, og de må være mentalt forberedt, legger han til.

Politiet har egne hunder som de trener opp selv.

- Dette er fordi vi bruker dem som maktmiddel, som for eksempel til jakt etter forbrytere og til væpnede aksjoner. De skal lære seg å være stille, også må de vite hvordan man oppfører seg i truende situasjoner, forteller lederen for hundepatruljen.

Her "halser" (bjeffer) redningshunden Birk når den gjør et funn. Dette er en av metodene hunden bruker for å varsle om funn.

Politimannen sier at det hadde vært mye vanskeligere å gjøre en god jobb uten hundene. Han anslår at det er hunden som ender opp med å bli helt avgjørende, ved at de finner personer, omtrent 50 prosent av gangene i Agder.

- Når vi først setter i gang en aksjon, blir de ofte avbrutt fordi vi finner de med egne hunder. Men drøyer ikke lenge før vi kaller inn hjelp. Når vi kaller inn hjelp trekker vi oss tilbake og styrer det hele. Da er hundene uvurderlige.

Han hyller også hundeførerne for det de gjør.

- De sitter hjemme og slapper av, så plutselig ringer telefonen og da må du ut og jobbe uansett hvor mørkt og kaldt det er, sier Larsen, som legger til at de ikke sender ekvipasjene fra NRH ut i søk når de mistenker at der er personer som ikke vil bli funnet.

- Er vi i tvil om personen er farlig, gjør vi alt selv, forsikrer han.

Fagleder Ettersøkning i Agder Røde Kors Hjelpekorps, Thomas Dønnestad, sier at de har et godt samarbeid med Norske Redningshunder og politiet. Han forteller litt om hvordan samarbeidet fungerer.

- I søk og redningsaksjoner så har vi på en måte samme oppgave ved at vi leter etter en savnet person, men på forskjellige måter. NRH bruker hund som hjelpemiddel, imens vi i Røde Kors bruker andre, for eksempel mye mannskaper, ATV, snøscooter, vann/elveredning, tauredning med mer, forteller Dønnestad.

I Agder er det et svært godt samarbeid mellom politiet, NRH og de øvrige organisasjonene i FORF ( Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum), slår Dønnestad fast.

- Det er ikke alltid vi gjør funn, men allikevel er det pårørende som senker skuldrene og puster lettet ut når de ser at vi stiller opp.

- Stine Abrahamsen

Dønnestad sier at søk uten hund i ulike redningssituasjoner hadde vært mye mer tidkrevende.

- I flere hendelser så er hunden avgjørende for hurtig søk, i for eksempel snøskred, ras eller ruiner.

I tillegg lovpriser han Norske Redningshunder.

- NRH er en samling med meget dedikerte og faglig dyktige folk og hunder. Det er mye trening for å få frem en redningshund. Når hunden endelig er godkjent etter flere år med trening, så jobber de svært målrettet for å opprettholde kunnskap og progresjon i treningen. Hund som verktøy er svært effektivt i søk etter savnet.

- Det er litt altoppslukende
Det er ikke alltid at NRH får bidratt, selv om de rykker ut. Ofte blir personer funnet, uten at de rekker å delta i søket. Fortsatt er det veldig givende for hundeførerne, som ofrer mye for å holde på med dette.

- Det er mye man sier nei takk til fra venner og familie, til fordel for treninger og aksjoner. Det er litt altoppslukende, sier Abrahamsen.

- Man må ha aksept i familien, hvis ikke kan det fort bli konflikter, legger Skagen til.

Samtidig får de ikke så mye igjen for dette heller. Hundeførerne har "vanlige" jobber på dagtid, mens dette kun er fritid og hobby.

Her viser redningshunden Mira en annen metode for å varsle om funn. Denne metoden kalles "bringkobbel". Det fungerer ved at hunden henter føreren og tar han med til funnstedet.

- Det er lagarbeid. Skal man lete i et større område hjelper det ikke med en hund. Du må ha mange som søker slik at du kan utelukke områder og si "der er han ikke". Jobben er like viktig hele veien, det er ikke så viktig hvem som finner noen.

- Svein Skagen

Får god informasjon
Abrahamsen forteller at de får mye informasjon fra politiet, som gjør at de er så godt forberedt som mulig når de er på oppdrag.

- Politiet gir informasjon til vår operative leder, som igjen gir det videre til oss. Vi får stort sett alltid vite hva vi leter etter. Men man vet aldri hva man finner uansett, selv om man er veldig godt forberedt.

Skagen sier at de også har egne oppfølgingsrutiner i etterkant av redningsaksjoner.

- Vi har folk som har i oppgave å ta kontakt i etterkant hvis man har vært borti ting. Kameratstøtte heter det, med folk som følger opp ting som kan være traumatisk. Det kan gå veldig greit der og da (rett etter redningsaksjoner), men så går det et par dager også kjenner man at “dette går egentlig ikke så greit”. Da er det greit at noen tar kontakt og tar en prat, innrømmer han.

Han legger til at han ikke kommer til å gi seg med det første.

- Jeg har nettopp startet opp med ny hund, ler han, før Abrahamsen følger opp:

- Dette er ikke hunder som plutselig bare kan stoppe å jobbe. Får man seg en slik hund, har man bundet seg opp. Ikke bare til hundeholdet, men også til det at det er hunder som må brukes til noe, avslutter hun.