Studenter går 6407 kr i underskudd hver måned

Foto: Irina Høst

Foto: Irina Høst

Basert på tall fra SIFOs referansebudsjett, SSBs levekårsundersøkelse for studenter og leiemarkedsundersøkelse har Norsk studentorganisasjon satt opp et studentbudsjett for 2023. Ut i fra dette budsjettet kom det frem at studenter går i et underskudd på hele 70 477 kr i året. Dette er penger som studenten enten må få som støtte fra foreldre, eller tjene gjennom en deltidsstilling ved siden av studiene.

Strekker ikke til

- Det er jo vanskelig. Man har jo lyst til å ha muligheten til å være med på ting, reise og utnytte studietiden, men for å kunne gjøre det må du jo jobbe, noe som også tilsier at du ikke har tid til å gjøre det uansett.

Dana Engesland Yadgar jobber som tilkallingsvikar ved siden av studiene, men mener at verken tid eller energi strekker til.

En undersøkelse gjort av SSB viser at studenter som jobber på siden av studiene bruker i snitt fem timer mindre i uken på studiene enn de som ikke jobber. Kun to av ti heltidsstudenter har lån og/eller stipend fra Lånekassen som sin eneste inntektskilde.

- Det henger jo over meg at jeg må jobbe all fritid jeg har, samtidig som jeg har arbeidskrav og innleveringer som henger over meg, sier Yadgar.

- Redd for å bruke opp sparekontoen min

Yadgar prøver å prioritere utgiftene sine, men sier at uten ekstravaktene sine og jobbing i ferier hadde hun ikke klart seg.

- Hadde jeg tatt flere ekstravakter hadde det gått utover studiene mine, men jeg ønsker å prioritere utdanningen min, noe som fører til at jeg har dårligere økonomi, sier Yadgar.

- Jeg setter ofte av en 500 kroner på sparekonto i håp om at det skal bli værende der. Prøver også å sette av større beløp etter jobb i feriene, men dette ender opp med å bli en buffer for å kunne fokusere på studiene og ikke måtte ta for mange ekstravakter.

Yadgar mener studenter får alt for lite i studiestøtte.

- Jeg vil jo gjerne jobbe mer, men jeg har rett og slett ikke tid. Studiet mitt var mye mer omfattende enn jeg forutså, legger Yadgar til.

Hun sier de største utgiftene er leie, strøm og internett.

- I tillegg til disse utgiftene er det ganske dyrt for buss og treningsabonnement, selv med studentrabatt.

- Jeg føler jeg hele tiden må tenke på økonomien min, og er redd for å bruke opp sparekontoen min. Jeg bruker jo alt av inntektene jeg har, sier Yadgar.

Dana Engesland Yadgar. Foto: Irina Høst

Dana Engesland Yadgar. Foto: Irina Høst

Dana Engesland Yadgar. Foto: Irina Høst

Dana Engesland Yadgar. Foto: Irina Høst

Selv med en deltidsjobb på siden av studiene syns Yadgar det er vanskelig å få endene til å møtes. Foto: Irina Høst

Selv med en deltidsjobb på siden av studiene syns Yadgar det er vanskelig å få endene til å møtes. Foto: Irina Høst

Selv med en deltidsjobb på siden av studiene syns Yadgar det er vanskelig å få endene til å møtes. Foto: Irina Høst

Selv med en deltidsjobb på siden av studiene syns Yadgar det er vanskelig å få endene til å møtes. Foto: Irina Høst

En av fire studenter har hatt det vanskelig med å klare løpende utgifter

Foto: Irina Høst

Foto: Irina Høst

Max Henrik Arvidsson. Foto hentet fra Linkdin

Max Henrik Arvidsson. Foto hentet fra Linkdin

Max Henrik Arvidsson. Foto hentet fra Linkdin

Max Henrik Arvidsson. Foto hentet fra Linkdin

Max Henrik Arvidsson. Foto hentet fra Linkdin

Max Henrik Arvidsson. Foto hentet fra Linkdin

Max Henrik Arvidsson. Foto hentet fra Linkdin

Max Henrik Arvidsson. Foto hentet fra Linkdin

- Selv om vi har sett store økninger i studiestøtten de to siste årene så har dette kun vært medisin, ikke en kur. For å sikre en studenthverdag der man kan leve et fult studentliv, ikke kun pendle mellom lesesalen og kasseapparatet vil det være viktig i tiden som kommer. Norge har mange behov som må bli møtt, og dagens og morgendagens studenter er en stor brikke i puslet som skal legges for å møte disse behovene, sier Max Henrik Arvidsson, Velferd- og likestillingsansvarlig i Norsk Studentorganisasjon.

- Vi ser en studiehverdag som i større grad er preget av jobb. Dette er en trend vi ønsker å snu. Man må sikre at studenter kan prioritere studiene, samt helsefremmende aktivitet.

Støtteordninger i Norge, som trygd, følger grunnbeløpet i folketrygden, og justeres hver år i følge med pris- og lønnsvekst. Studiestøtten følger ikke dette grunnbeløpet, og studenter har tapt kjøpskraft i flere år.

Arvidsson mener at det viktigste tiltaket for å sikre en bedre studentøkonomi er å øke studiestøtten til 1,5G, og knytte den til grunnbeløpet i folketrygden.

- Dette vil sikre en forutsigbar økning hvert år for studenter, slik at vi også får vært med på den generelle velferdsøkningen i samfunnet.

I følge en studie publisert av prestisjetidsskriftet The Lancet i 2023 sliter hver tredje student med psykiske lidelser. For kvinner gjelder det nesten førti prosent.

Har du en opplevelse av at studenters økonomi påvirker psyken deres negativt?

- Å gå rundt å stresse for om man kan betale neste husleie eller om det plutselig kommer en uforutsett utgift har absolutt en effekt på den mentale helsen. Det er derfor et av NSOs viktigste tiltak for å snu trenden vi ser i SHoT-undersøkelsene er en bedre studentøkonomi, sier Arvidsson.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) er en landsomfattende spørreundersøkelse som skal kartlegge norske studenters helse, livskvalitet og studieprestasjon.

I undersøkelsen gjort i 2022 kom det blant annet frem at en av fire studenter har (av og til eller ofte) hatt vansker med å klare de løpende utgiftene i løpet av det siste året. Blant helseplagene studenter oppgir å ha hatt den siste uken, er følelse av trøtthet og lite energi (48 %) vanligst, etterfulgt av søvnproblemer (25 %)

Hvordan tror du bedre økonomisk støtte for studenter vil påvirke samfunnet på lang sikt?

- At studenter får en mer forutsigbar og sunn økonomi er utelukkende positivt i den samfunnsutviklingen vi har i dag. Behovet for mange av våre store velferdsyrker som lærer og sykepleier er stort, og vi må klare å legge til rette for at flere mennesker tar og fullfører høyere utdanning. En bedre studentøkonomi og en studiestøtte tilsvarende 1,5G er rett medisin, mener Arvidsson.

Må ofre fritidsaktiviteter og sosiale sammenkomster

Student ved Universitetet i Agder Anna Espevold Olsen opplever studiestøtten som svært begrenset.

Hun har valgt å ikke jobbe på siden av studiene, for å kunne fokusere fullt og helt på utdanningen sin, men ser at dette ikke vil gå gjennom hele studieløpet.

- Jeg føler jeg må ofre fritidsaktiviteter og sosiale sammenkomster, sier Olsen.

- Jeg må tenke mye på hvordan jeg prioriterer pengene. Jeg sitter jo ikke igjen med penger på slutten av måneden.

Olsen legger også til at for å få det til å gå rundt økonomisk må hun av og til ha støtte fra foreldre.

- Jeg syns at støtten burde justeres opp. Man regnes som en fulltidsstudent på lik linje med personer med hundre prosent stilling, men er likevel forventet å skulle jobbe ved siden av. Det gjør det vanskelig for studenter å fokusere på studie, sier Olsen.

- Jeg har en ganske krevende studieretning og om jeg skulle jobbet på siden måtte jeg nedprioriter skole. Jeg ønsker å kunne studere uten å måtte stresse med økonomien. Litt mer romslighet, så slipper man å ha det hengene over seg som en stressende faktor.

Anna Espevold Olsen. Foto: Irina Høst

Anna Espevold Olsen. Foto: Irina Høst

Anna Espevold Olsen. Foto: Irina Høst

Anna Espevold Olsen. Foto: Irina Høst

Anna Espevold Olsen. Foto: Irina Høst

Anna Espevold Olsen. Foto: Irina Høst

Anna Espevold Olsen. Foto: Irina Høst

Anna Espevold Olsen. Foto: Irina Høst