To år etter knivstikkingen - Stians vei videre
Klokken har akkurat bikket 17:00 når Stian blir spurt om bli med ut for å ta en øl. Bare seks timer senere ligger han døden nær i kompisens armer.
Livet i Kristiansand starter bra
I sommeren 2023 bor Stian i Stjørdalen sammen med foreldrene. Så får han beskjeden om at han har kommet inn på drømmestudiet.
Han har lenge tenkt på en karriere innen Cyber Security og i august samme år skal han starte på bacheloren i IT og informasjonssystemer.
Sammen med en kompis finner Stian en bra leilighet på Lund og her starter de livet på det glade Sørlandet.
- Jeg fikk etablert meg ganske raskt syntes jeg.
Det første semesteret på studie går veldig bra. Han blir kjent med klassekamerater og får flere nye venner.
Ellers bruker han fritiden sin på ting han liker. Han trener på treningsstudio og sammen med kompiser spiller han fotball og videospill.
Men kun tre uker inn i andre semester skjer det noe som snur livet hans på hodet.
- Det gikk veldig fort. Jeg husker at han kom gående mot oss men det er jo ikke uvanlig å møte folk der. Men så var han plutselig på meg.
En skjebnesvanger bytur
Det har lenge vært en tradisjon for Stian og vennegjengen å møtes ute over en pils for å hygge seg en gang i måneden.
Tidlig i januar 2024 fikk derimot det som skulle være nok en hyggelig tur ut en svært dramatisk slutt.
Stian og en av kompisene hadde så vidt kommet seg ut fra studenthuset Bare i Kristiansand før de møtte på gjerningsmannen. Ingen av dem så kniven før det var for sent.
Hodeløst og uprovosert
Hvorfor det var akkurat han som skulle bli utsatt for dette var det ingen tydelig grunn til. Det var et tilfelle av grov, blind vold, utøvd av en person som aldri ble tatt for det.
Kan du si noe om hvordan du opplevde situasjonen?
- Jeg rakk ikke skjønne alvoret før jeg jeg lå på bakken, og selv da var jeg ikke klar over hvor seriøst det var før jeg så reaksjonen til kompisen min, sier Stian.
Han tar seg et øyeblikk før han snakker videre.
- Jeg husker ikke så mye mer annet enn at politiet og ambulansen dukket opp etterhvert. Jeg vet ikke hvor mye tid som hadde gått da.
"- Jeg aner fortsatt ikke hva som foregikk i hodet hans."
Veien videre
I dag er det nesten nøyaktig to år siden hendelsen fant sted. Stian har klart å komme seg ganske bra, men opplevelsen er langt i fra glemt.
Hva tenker du om at gjerningsmannen enda ikke har blitt tatt?
- Jeg tenker at om han ikke er tatt enda så kommer han ikke til å bli det. Jeg liker ikke at han er noen jeg plutselig kan komme til å møte på igjen, men sånn er det bare.
Har hendelsen hatt noen påvirkning på hvordan hverdagen din er nå?
- Hverdagen er blitt en del roligere, jeg er mer hjemme enn jeg pleide å være. Jeg merker også at jeg er en del mer på vakt.
Mens vi følger Stian ned Markens gate ser man for seg at denne januarkvelden kan minne veldig om den traumatiske opplevelsen to år tidligere.
- Det sitter fortsatt i kroppen, mest i hodet. Jeg er takknemlig for å være i live, men det er sjelden at jeg ikke tenker på det.
Built with Shorthand