Treningen ble redningen for Even (25)
En muskuløs skikkelse møter oss med et vennlig smil når vi kommer for å høre han fortelle sin historie.
Da Even Frivoll (25) begynte å trene for to år siden fungerte det bedre enn noen av medisinene han har fått tidligere.
For Even ble de psykiske utfordringene så store at han sluttet å jobbe. Han slet med hallusinasjoner og hørte stemmer.
Lista på jobbene han har prøvd er lang. Likevel har det enda ikke gått slik han håpet.
Inne på soverommet hans med hvite vegger og minimalistisk innredet begynner han fortelle.
To år tidligere flytter Even inn i en seilbåt i Kristiansand der han blir mye alene.
Grunnen til at han flytter inn i seilbåten, er for å komme nærmere jobben i barnehagen.
Han trives med friheten han får av seilbåten, men det blir ikke helt som han håpte.
Han blir isolert fra menneskene rundt seg, og begynner å ruse seg mer.
Det ender til slutt opp med at Even sier opp jobben og må dra hjem igjen til foreldrene i Grimstad.
Even begynner å hallusinere.
- Trening endret livet mitt
Etter lengre tid med dårlig psykisk helse går Even lei. Han bestemmer seg for å begynne å trene.
I dag bruker han hverdagen mye på trening. Frivoll forteller at det er veldig sosialt og gøy.
- Jeg opplever treningen som givende og det er motiverende å kjenne på progresjonen. Samtidig som jeg har blitt kjent med mange kule mennesker.
- Treningen hjelper meg med psyken.
Det var ikke før at treningen ble en del av hverdagen at han begynte å se endring.
- Hvordan har det gått synes du?
- Veldig bra, det hjelper veldig på psyken. Fysisk også er det veldig positivt. Nå veier jeg 90 kilo, for to år siden veide jeg bare litt over 50.
For Frivoll er ønsket om en vanlig jobb sterkt.
Målet nå er at etter utredningen er ferdig så vil jeg begynne med utdanning.
Kjersti Karolin Danielsen, førsteamanuensis ved Institutt for Ernæring og folkehelse forteller til sørnett at det er godt dokumentert at fysisk aktivitet i form av trening har god effekt på symptomer knyttet til depresjon, og det kan også være nyttig for behandling av angstlidelser, ruslidelser og psykoselidelser, selv om kunnskapsgrunnlaget på disse områdene er noe mer begrenset.
Videre sier hun at det er interessant å merke seg at effekten av trening på å redusere depresjonssymptomer er sammenlignbar med, eller til og med større enn, effekten av andre behandlingsformer som medikamenter og samtaleterapi.
Hun på peker at enda viktigere er hvordan personer med psykiske helseutfordringer opplever deltakelse i fysisk aktivitet. Forskning viser at uavhengig av diagnose rapporterer de at deltakelse i tiltak med fysisk aktivitet gir sosial interaksjon, støtte og tilhørighet. Fysisk aktivitet gir også en følelse av mening, formål og mestring, og kan fungere som en distraksjon fra negative tanker. Dette er erfaringer som ikke nødvendigvis oppnås gjennom tradisjonell behandling.
Danielsen mener at med tanke på den dokumenterte fordelen av fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid bør det være en integrert del av behandlingen for voksne på linje med medisiner og samtaleterapi. Dessverre er implementeringen av dette tiltaket utfordrende på grunn av manglende retningslinjer, manglende anerkjennelse blant ledere og mangel på ansettelse av personell med fagkunnskap innen fysisk aktivitet tilpasset brukernes behov. Disse elementene må på plass for å sikre regelmessig bruk av fysisk aktivitet som en del av behandlingen.