- Unge kan ikke sette livet på pause
Madeleine Hamn (28) ville ha hjelp.
Likevel opplevde hun å stå alene med problemene sine.
Venting i en kritisk periode gjorde vondt værre.
Først da livet hennes sto i fare, fikk hun akutt hjelp.
Vi møter Hamn i Kristiansand hvor hun nå er fastboende.
Åpent drar hun oss gjennom sin lange erfaring som pasient for psykisk helsehjelp, som allerede startet som 10 år gammel jente.
Veien har vært lang og kronglete for Hamn, og nå vil hun fortelle om sine opplevelser.
Hun håper at unge skal slippe de langstrakte prosessene hun selv har vært i gjennom.
Hamn er ikke alene om å ha trengt hjelp på grunn av sin psykiske helse, snarere tvert imot.
I 2024 mottok Pasient- og brukerombudet 2774 henvendelser knyttet til psykisk helsevern, en stor økning fra 2200 henvendelser i 2022. Henvendelser knyttet til psykisk helsevern har økt kraftig de siste 4 årene. Tallene i årsmeldingen tilsier at psykisk helsevern er fagområdet i helsevesenet med raskest vekst i antall klager hos POBO.
I kategorien manglende tildeling av tjenester, som hovedsakelig viser til avslag, skiller nok en gang psykisk helsevern seg ut, også her med negativt fortegn. Av henvendelser til POBO innenfor psykisk helsevern angår hele 49% klager på manglende tildeling av tjenester. Dette er en andel avslag som skiller seg kraftig ut i sammenligning med andre fagområder i spesialisthelsetjenesten.
Hanne Damsgaard i Pasient- og brukerombudet (POBO) i Agder sier følgende om tallene:
- Jeg tror en del av forklaringen er at det sendes henvisninger som kanskje ikke burde håndteres av spesialisthelsetjenesten. I utgangspunktet skal lettere og moderate psykiske lidelser behandles i kommunen. Vi stiller derfor nå spørsmål til fastlegenes henvisningspraksis på dette feltet, fordi veldig mange av henvisningene som for eksempel går til sørlandet sykehus, blir avslått med den begrunnelsen at du kan få tilbud i kommunen, men som ofte ikke er prøvd først, sier Damsgaard.
Damsgaard forteller videre at POBO er i dialog med fastlegene, og at de ønsker at man ser til kommunale behandlingstiltak før man sender henvisning til spesialisthelsetjenesten, med mindre det er snakk om klassiske alvorlige lidelser. Hun mener dette vil gagne både pasientene og spesialisthelsetjenesten.
- Jeg tror mange kunne fått rask og god hjelp i kommunen hvis man hadde undersøkt tilbudene der. Det er ikke alle kommuner som har like gode tilbud, derfor er det viktig at fastlegene kjenner til hvilke tilbud man har i kommunene pasientene tilhører, utdyper Damsgaard.
Store utfordringer i dagens journalføring
Pasient- og brukerombudets årsmelding viser også bekymringer for problemer knyttet til mangelfulle journalføringer, henvisninger og dokumentasjon. Det påpekes i årsmeldingen at mangelfulle journaler og mangelfull dokumentasjon, kan føre til at pasienter får feil behandling og diagnose.
- At det er journalført riktig opplysninger sånn at legen får riktig opplysninger med seg i henvisningen er helt avgjørende, forteller Damsgaard.
- Slik regelverket er i dag, forstår jeg det som at selv hvis man hadde operert med samme journalsystem, kunne man ikke bare ha gått inn å sett alt. Det foreligger en stor lovmessig jobb, avslutter Damsgaard.
Jurist i Pasient- og brukerombud i Agder: Hanne Damsgaard Foto: Benjamin Ward
Jurist i Pasient- og brukerombud i Agder: Hanne Damsgaard Foto: Benjamin Ward
Tabellen viser antall henvisninger i de ulike fagområdene i spesialhelsetjenesten fra 2022 til 2024. Psykisk helsevern har klart flest henvisninger i perioden. Foto: Pasient- og brukerombudet, årsmelding
Skjermdump av antall henvisninger i de ulike fagområdene i spesialhelsetjenesten fra 2022 til 2024. Psykiske helsevern har klart flest henvisninger i perioden. Foto: Pasient- og brukerombudet, årsmelding
Tidligere barne- og ungdomspsykiater Rikard Nygård (57) har selv opplevd dårlig journalføring i sin tid som ansatt hos barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).
- Det som tradisjonelt sett har vært en utfordring i BUP er at journalnotatene har vært dårlig oppdaterte, sier han.
Nygård snakker om en kultur i BUP hvor mange ikke gjør ferdig notatene sine og at utredningsrapporter blir sent ferdige:
- Det var fortsatt en utfordring i min siste periode hos BUP.
Nygård har jobbet som barne og ungdomspsykiater hos Oslo Universitetssykehus.
Lange ventetider?
Nygård nevner at det ikke er så store forskjeller på ventetider som folk kanskje tror. Han mener at korte ventetider kan skyldes hyppige avslag.
- Steder som hyppigere gir rett til helsehjelp vil også ha flere henvisninger, som vil gjøre at ventetidene blir lengre, sier han.
Han mener også at korte ventetider på papiret ikke nødvendigvis betyr korte ventetider i praksis.
- Korte ventetider hos BUP kan ofte bety at det er lange ventetider internt, sier han.
Tall fra Folkehelseinstituttet kan bekrefte det Rikard Nygård forteller. I april 2025 var gjennomsnittlig ventetid for psykisk helsevern for barn- og unge i Helse Sør-Øst 28,8 dager. På påbegynt helsehjelp innenfor samme sektor og foretak var gjennomsnittlig ventetid på 41,4 dager.
Han forteller at henvisningene fra fastleger til psykiatrien er avgjørende på hva slags helsehjelp som blir tildelt. Grundige henvisninger vil øke sannsynligheten for behandling, og Nygård sier det kan være tilfeller av unge som kanskje burde fått hjelp men som blir offer for dårlige henvisninger.
- Jo mer omfattende opplysningene man gir til fastlegen vil styrke henvisningen til psykiatrien, forteller Nygård.
Ifølge Nygård er det en stor svakhet at det stort sett ikke er vurderingssamtaler i BUP:
- Det ville vært en stor forbedring dersom alle henvisninger til BUP utløste en vurderingssamtale hos dem i løpet av kort tid.
En annen barne- og ungdomspsykiater som er enig i dette er Ingebjørg Fahre (52). Fahre er avtalespesialist og har jobbet mange år med barne- og ungdomspsykiatri.
Unngå forvirring
- Jeg hadde ønsket at pasienter etter å ha blitt henvist til spesialhelsetjeneste kunne fått en samtale for vurdering i stedet for avslag. Det kunne nok spart mange for usikkerhet, forteller hun.
Fahre forteller også at hun syntes det bør være et tilbud for pasienter og foreldre hvor de kan snakke med en spesialist etter å ha fått avslag til helsehjelp.
Madeleine Hamn har lang erfaring i BUP systemet. Hun kom inn allerede som 10-åring.
- Når jeg prøvde å få hjelp fra BUP var jeg ikke myndig og måtte bringe med meg denne omsorgspersonen til evalueringstime. Jeg opplevde at omsorgspersonen kontrollerte hva jeg som 10-åring kunne si og gjøre, og det ble ikke lagt merke til av psykologen. Dette gjorde at jeg bare ble sykere, sier hun.
Manglende henvisning ga store konsekvenser
Lange perioder uten hjelp er noe Hamn har fått kjenne på i en spesielt tung periode for henne. Da hun flyttet til Kristiansand etter rundt 9 år i barne- og ungdomspsykiatrien i Førde, opplevde hun at hun måtte stå på egne bein.
- Jeg ble ikke henvist videre, og måtte gjennom en helt ny prosess for å få hjelp, sier hun.
Dette skjedde fordi Barne- og ungdomspsykiatrien i Førde ikke henviste Hamn videre til Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Kristiansand da hun flyttet dit.
Barne- og ungdomspsykiatrien i Førde har blitt informert om Hamn sine uttalelser, de mener derimot at det manglet samtykke fra Hamn. Selv mener hun det var en manglende kommunikasjon i denne avgjørelsen.
Overgangen fra barne- og ungdomspsykiatri til voksenpsykiatrien skulle vise seg å bli dramatisk for Hamn.
- Denne feilen forårsaket et år med venting, forteller hun.
I den samme perioden gikk Hamn på skole, hvor hun var i kontakt med en studentpastor.
- Jeg var langt nede og sa til pastoren at jeg ikke orker å leve lenger. Da ble ambulerende akutteam på sykehuset kontaktet, sier hun.
Hjelpen som ble gitt var midlertidig – først og fremst for å forsikre seg om at Madeleine ikke skulle ta sitt eget liv. Akutteamet henviste Hamn videre til DPS. Først seks måneder etter dette ble hun tildelt psykolog. Da behandlingen endelig startet, viste det seg at den lange ventetiden hadde ført til en ny utfordring, spiseforstyrrelse. Dette krevde ytterligere tre ukers ventetid før hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling for behandling av spiseforstyrrelse.
- Hver gang jeg purrer på ventetidene, får jeg høre at det er mange som trenger hjelp. Jeg forstår at de som er livstruede bør prioriteres, men vi blir vurdert ut fra hvor syke vi er. Det fører til at vi nesten må bli suicidale for å få hjelp. Jeg synes dette er helt forkastelig!, sier Hamn.
Barne- og ungdomspsykiater Fahre beskriver prioriteringer i spesialhelsetjenesten. Hun forteller at funksjonstapet må være alvorlig nok for å få utredning:
- De alvorligste må få hjelp først, men det er ikke alltid vi vet hva som er alvorlig før vi møter pasienten. Jeg er ikke sikker på at det alltid handler bare om manglende kapasitet, det kan også være større forventning til hjelpeapparatet.
Etter flere år med ventelister og avslag har Hamn omsider etablert et solid nettverk.
- Jeg har et støttesystem som består av 6 avdelinger, en fysioterapeut som jobber med traumer i kroppen, en psykiatrisk sykepleier, lege, psykolog, veileder og NAV. Det har tatt lang tid å få etablert et slikt system, sier Hamn.
- Ungdommer kan ikke sette livet på pause
Fahre forteller at det er spesielt krevende for barn og unge med psykiske lidelser som opplever avslag og lange ventetider.
- Barn og ungdom har ikke de samme privilegiene som voksne til å kunne ta en sykemelding for å få hjelp. De kan ikke sette livet på pause. Skolen fortsetter og mye av det sosiale går på bekostning av de psykiske lidelsene, forteller hun.
Built with Shorthand