Voltige

En særegen, men unik hestesport

Forestill deg en som utfører turn på et gulv. På et høyt nivå er dette vanskelig. Tenk deg å utføre de samme bevegelsene på ryggen av en galopperende hest i en sirkel, i takt med musikk. Da har du voltige.

Den enkleste måten å beskrive voltige på, er turn på hesteryggen. Denne hestesporten best karakteriseres som akrobatikk og gymnastikk utført på ryggen til en hest.

Å konkurrere i voltige

Ekvipasjen, konkurransene og bedømmingen

Viktige brikker på alle punkter

I voltige består en ekvipasje av en hest, en longør og én eller flere voltigører. I hestesporten refererer "ekvipasje" til sammensetningen av både hest og rytter. Alle tre er like viktig for at det hele skal gå rundt.

Ekvipasjen fungerer slik at det er en hest som beveger seg i en volte (sirkel) rundt en longør som står i midten. Longøren har hesten i en lang line som den bruker til å longere (føre) hesten med. Imens dette pågår turner og danser voltigøren på hesteryggen.

I voltige står den som hesten løper i ring rundt midt i sentrum. Her er det ikke bare viktig å unngå å bli svimmel, men også å passe på at hverken hesten eller voltigørene kommer til skade. Longøren må ha omfattende hestekunnskap og kjenne hesten den longerer godt. Regelmessig trening med den spesifikke hesten er essensielt, da longøren har ansvaret for sikkerheten til de som utfører voltigeøvelsene. Dette krever å kunne forutse hestens reaksjoner og å kunne utføre voltigørens ønsker i rett tid. Mens treneren og voltigøren deler ansvaret for å ha god hestekunnskap, har longøren hovedansvaret for hesten, inkludert å gjøre den klar og utstyre den.

Øvelsen "stående" er blant flere øvelser man kan gjøre på hesteryggen. Foto: Kristian Abusdal Tangen

Voltigør

For både voltigøren og longøren er selve sampillet med hesten noe av det aller viktigste. Foto: Kristian Abusdal Tangen

Hesten

BEST PÅ HEST: Siden longøren har hele hovedansvaret, er det den som gjerne har mest kunnskap om hesten. Foto: Kristian Abusdal Tangen

Longør

Elegant kunst på hesteryggen

En konkurranse i voltige består av et obligatorisk program og en frittstående del kalt kür, hvor utøverne selv setter sammen programmet og velger egne øvelser.

I det obligatoriske programmet er det et sett med forhåndsbestemte øvelser som utøveren (voltigøren) skal gjøre. Eksempler på dette er stuss, fane, stående, knestående, mølle og flanke. Her må utøverne demonstrere et sett med grunnleggende ferdigheter, inkludert balanse, styrke og teknikk.

I den mer frie kür-delen har utøverne mer frihet til å sette sammen sitt eget program bestående av akrobatiske bevegelser, dansetrinn og koreografi. De kan bruke musikk og rekvisitter for å fremheve sitt show. Denne delen lar utøverne vise sin kreativitet og personlige stil, samtidig som de demonstrerer teknisk dyktighet.

Under hele konkurransen spiller hesten en viktig rolle. Den må være rolig og kontrollert mens den løper i ringen, og den må samarbeide godt med både longøren og utøverne på ryggen. Selv om voltigøren er klar både psykisk og fysisk, har det ikke noe å si dersom hesten ikke er det.

Mange faktorer i spill

Voltigeøvelser i konkurranser blir vanligvis bedømt av et panel av dommere som vurderer flere kriterier. Voltigørene blir bedømt i teknisk ferdighet, artistisk kvalitet, utførelse og generell vanskelighetsgrad. Samspill med hesten blir også bedømt mellom hesten, voltigøren og longøren, samt koreografien og presentasjon i en helhet.

Mira Rislå Grønning (16) | Voltigør

Vi fikk møte Mira Rislå Grønning på voltigetrening ved Epona Ryttersenter. 16-åringen er en av de få i Norge som driver med voltige.

Hun forteller at hun startet med voltige fordi det så gøy og spennende ut. Samtidig har hun klare meninger om hva hun liker best med idretten.

- Det er veldig spennende og man utfordrer seg selv, sier hun.

Selv om hun fortsatt er ung, har Mira allerede fått mange gode minner av å drive med voltige.

- Det er mye, spesielt fra stevner, og den mestringsfølelsen du får. Det var etter et stevne i fjor som var veldig krevende å komme gjennom, men når man er ferdig, er det veldig gøy. Det er mye som skaper gode minner, forteller hun.

Selv har hun forhåpninger om at idretten kommer til å vokse.

- Jeg håper jo det. Jeg satser på det.

Voltigøren har selv en liten anelse om hvorfor voltige ikke er like stort som dressur- og sprangridning.

Hesten Muffe

Her treffer vi også på hesten Muffe. Han er en av hestene som skal brukes til voltigetrening denne dagen - men Muffe er langt ifra uerfaren og er faktisk den beste hesten de har, blir vi fortalt.

Hans beste resultater: 3. plass i NM, samt en del topplasseringer på stevner og vunnet en del av disse. Vant B-program: En type rideklasse i 2022 (ikke NM-klasse).

Marie Hatlevoll | Longør

Marie Hatlevoll er longør og sitter også som mandat for Sportsutvalg Voltige.

Hun forteller at hun startet med voltige på grunn av sine egne barn.

- Jeg har aldri drevet med selv, men da barna begynte med det, måtte de ha noen til å styre hesten, så da tok jeg meg av det, forteller hun.

Å virkelig få god kontroll på hesten er det longøren tenker hun liker aller best med idretten.

- Det er jo utfordringen med å få hesten til å gå jevnt. Det kan virke veldig lett når hesten bare skal gå rundt og rundt i en sirkel, men den må faktisk holde et veldig jevnt tempo, fordi så snart den endrer tempo, mister ungene balansen, forteller Hatlevoll.

Hatlevoll forteller at hennes beste minne fra idretten så langt er da hun i høst stod øverst på pallen og ble norgesmester sammen med sin egen datter.

- Å få kunne dele en slik opplevelse med barnet sitt er ganske spesielt, svarer hun stolt.

Longøren understreker at samarbeidet mellom hesten, voltigøren og henne selv må være på sitt beste til enhver tid.

Viktig for voltige at det betraktes som et mellomsteg

Yri Øverland er leder av Sportsutvalg Voltige i Norges Rytterforbund. Hun mener rideskolene i landet kan være en årsakene til at voltige-grenen ikke er like stor som de andre hestesportene.

- Det har noe med rideskolene å gjøre, det er liksom inngangsporten. Der inne blir voltige-grenen som oftest et mellomsteg til enten dressurridning eller sprangridning, forteller hun.

Samtidig mener Øverland det hovedsakelig ikke er noe dårlig at voltige kan bli oppfattet som et mellomsteg for andre grener innenfor hestesporten.

- Nei, det tenker jeg ikke, svarer hun labert. Det er ikke noe galt i å bruke voltige-grenen som et mellomsteg, det er bare veldig bra for voltige, sier Øverland.

Hva gjør dere for å øke interessen for voltige-grenen?

- Vi arrangerer oftere treninger og stevner, både for å øke interessen og rekrutteringen for voltige-grenen, sier hun.

Foto: Privat