Bak portene på Kjevik

Kjevik leir er ikke stedet man forbinder med krig. Det er stille, ryddig og preget av kurs, undervisning og hverdags rutiner. Likevel er det her mange av forberedelsene skjer.

"For forsvaret sin del, altså folk som er ansatt i forsvaret og lever i den verden, så har vi alltid tenkt på krig. Det er jo primær oppgaven til forsvaret.

Martin Nilsen-Sparks, seksjonssjef operasjoner

Martin Nilsen-Sparks (36) møter oss inne på Kjevik leir. Det er ingen øvelser, ingen høye kommandoer eller løping i gangene. Bare en vanlig arbeidsdag.

Martin er seksjonssjef for operasjoner i Agder heimevernsdistrikt 7. Han har ansvar for personell som driver med planlegging, trening og gjennomføring av oppdrag.

– For oss i Forsvaret har krig alltid vært en del av oppdraget. Det er selve grunnen til at Forsvaret eksisterer, sier han.

Han merker likevel at noe har endret seg de siste årene. Ikke nødvendigvis internt i Forsvaret, men i samfunnet rundt.

– De siste fire årene har krigshandlinger kommet mye nærmere folk enn før. Konflikter som Ukraina har fått enorm oppmerksomhet i både media og politikk. Det gjør at dette oppleves mer synlig, mer reelt og mer nært for folk flest.

Samtidig er han tydelig på én ting - Det er stor forskjell på å være forberedt og å være redd.

– Det er grunn til å forberede seg, men det er ikke grunn til å være redd i hverdagen. Vi må ta verdensbildet for det det er, og planlegge og trene for det. Ikke være naive, men heller ikke leve i frykt.

Les mer om hva unge føler om verdensituasjonen her.

En del av denne forberedelsen handler om styrkedisponering. At personer som har vært inne til tjeneste, får beskjed om hvor de skal møte dersom det blir krise eller krig.

– Styrkedisponering har alltid eksistert. Det handler om å vite hvor folk skal, hvis vi trenger dem. Det som er nytt, er at Forsvaret har blitt flinkere til å følge det opp, og at reservene nå bygges ut i takt med politiske beslutninger om å styrke Forsvaret.

Ifølge Nilsen-Sparks er økt rekruttering til førstegangstjenesten også en direkte konsekvens av verdenssituasjonen.

– Det er ingen tvil om at det som skjer, spesielt i Ukraina, har ført til at det brukes mer penger på Forsvaret. Og når Forsvaret vokser, må vi være forberedt på å kunne vokse raskt hvis situasjonen krever det. Det er beredskap i praksis.

Han mener også at dagens rekrutter kommer inn med en annen forståelse enn tidligere generasjoner.

– De som kommer inn nå, er mer bevisste på hva Forsvaret faktisk er. Mange forstår allerede før de starter at dette handler om å trene på alvorlige scenarioer.

Mens Martin jobber med beredskap på systemnivå, møter andre de som står på terskelen til forsvaret.

Fillip Slydal (20) jobber med sesjon og snakker jevnlig med unge som har blitt kalt inn i førstegangstjenesten.

Han opplever at motivasjonen varierer, men at spørsmål om krig har blitt vanligere.

– Noen spør rett ut: «Må jeg i krig?» eller «Må jeg til et annet land?» Da prøver vi å forklare hva førstegangstjenesten faktisk innebærer, og hva man realistisk sett møter på.

Han opplever ikke at frykten dominerer, men at usikkerheten har økt.

– Det er noen som er bekymret, ja. Da prøver vi å være ærlige og forklare hvordan det faktisk fungerer.

Når det gjelder krig, er han tydelig i budskapet sitt:

– Hvis det faktisk hadde blitt krig, må alle bidra uansett. Alle har verneplikt. Det er ikke sånn at førstegangstjenesten betyr at du er først i frontlinja.

For Fillip personlig har tiden i Forsvaret hatt motsatt effekt.

– Jeg føler meg tryggere etter å ha vært i Forsvaret. Det er godt å være med å bidra.

Mellom planlegging og rekruttering står de som faktisk er midt i utdanningen

På et pauserom inne på leiren møter vi August (21).

Han er halvveis i sitt studieløp som militær student ved cyber ingeniør skolen i Lillehammer. Han har ingeniørfag som er studiepoeng og militær fag som kommer i tillegg. I studieløpet er også befalsutdanningen en del av det treårige løpet.

På befalsskolen er det stort fokus på selvrefleksjon, spesielt rundt sitasjonen verden er i nå.

-I fagene kommer det hint om at det uroligheter i verden og mye refleksjon rundt min oppgave som fremtidig befal i denne sikkerhetspolitiske sitasjonen vi sitter i.

Han nevner videre at han bærer et ansvar på skuldrene.

-Det er et stort ansvar. Som befal så har du plikter og krav du må følge, det går igjen i pensumet her, altså hva som kan skje og hva vi skal gjøre hvis det skjer, forteller han og sier videre:

-Det mest krevende med min jobb er å måtte lede andre og selv gjøre oppgaver som føles vanskelig.

Ved befalsskolen trener de også på visse scenarioer:

Uansett om August er forberedt for ulike situasjoner, syntes han det er vanskelig å forholde seg til krig.

-Jeg syntes det er vanskelig, fordi det er en situasjon jeg kan tenke meg til, men ikke være i her og nå. Så jeg går veldig i tanke boksen. Jeg kan aldri bli 100 prosent klar, men jeg kan bli så klar som jeg kan i hodet.

-Det føles mer alvorlig nå. Pensumet er mye rettet til hva man ser ute i verden og man ser i nyhetene og på videoer fra der ute. Jeg kjenner på det selv, absolutt. Hva slags yters konsekvens det kan være.

Har dere noen å snakke med om dette?

-Ikke direkte, men mange av oppgavene her på befalsskolen er selvrefleksjon. Da har vi øvelser også får vi tilbakemeldinger fra laget, så reflekterer vi rundt tilbakemeldingene og vår egen leder adferd.

-Vi bor to og to. Hvis jeg har behov til å snakke med noen, så har jeg han jeg bor med eller så har vi dannet et godt vennskap i laget.

Selv om alvoret føles større, angrer ikke August på valget.

-Jeg ville sagt til de som skal i militæret, det jeg ønsker jeg kunne sagt til meg selv for nesten tre år siden:

-Ikke vær redd, og grip muligheten du får.