Hvis det blir krig
Hvordan føles det å leve med tanken på det verste?
Hun vet nøyaktig hvor hun skal møte hvis det blir krig.
Andrine Bergstrøm Andreassen (21 år)
Krigen er ikke lenger bare noe som skjer langt unna.
For mange unge har verdenssituasjonen begynt å føles nærmere, mer virkelig og mer urolig
.
Andrine lever et ganske vanlig studentliv i Kristiansand. Hun studerer sykepleie, scroller på TikTok, snakker med venner om eksamen og helgeplaner.
– Da jeg fikk meldingen fra Forsvaret, fikk jeg litt klump i magen. Det var informasjon om hvor jeg skal hvis det blir krise eller krig. Da setter ting seg litt mer i perspektiv, sier hun med et alvorlig utrykk
Andrine har gjennomført førstegangstjenesten, og angrer ikke.
– Nei, absolutt ikke. Det var veldig spennende. Vi lærte mye nytt, og jeg fikk en lederrolle. Jeg følte at jeg vokste som person, forteller hun tydelig.
Likevel er det vanskelig å ignorere verdensbildet.
– Når man bor i Norge, føles det jo trygt. Man tenker at dette skjer andre steder. Samtidig er det jo overalt. For eksempel på TikTok, Snapchat. Og så blir det samtaler om: «Tror du det blir krig?»
Les mer om hva Kjevik gjør for å forbedre seg her.
Hrønn Steingrimsdottir (55) sitter på kontoret sitt hos SIA helse.
Som rådgiver møter hun jevnlig studenter som tar med seg uro og bekymringer inn døren – også knyttet til krig og verdenssituasjonen
Et innblikk av nyhetsstrømmen de siste ukene:
.
Tema krig dukker stadig vekk opp.
– Krig og uro er sjelden hovedgrunnen til at noen tar kontakt, men det dukker stadig oftere opp i samtalene, sier Steingrimsdottir .
Hun forteller at den konstante strømmen av negative nyheter kan bidra til engstelse og indre uro.
– Vi anbefaler å ta pauser fra nyhetsstrømmen, men ikke putte hodet i sanden.
Rådet hennes er enkelt:
– Det viktigste er å ikke bære på uroen alene. Når man deler tanker og følelser, blir de ofte lettere å håndtere.
Tallene bak uroen
En meningsmåling utført av Norstat for NRK i januar viser at mange nordmenn er bekymret for Norges sikkerhet.
- 77 % er noe, ganske eller meget bekymret for Russland
- 65 % er bekymret for USA
- Yngre voksne under 50 år og kvinner er mer bekymret enn eldre og menn.
Blant unge under 50 år:
- 70 % er bekymret for USA som sikkerhetstrussel.
På spørsmål om hva de er mest bekymret for i 2026, svarer:
- 40 %: at Norge blir innblandet i en større militær konflikt
- 26 %: teknologisk svikt eller cyberangrep
Kvinner er klart mer bekymret for krig enn menn:
- 52 % av kvinner frykter militær konflikt
- mot 28 % av menn
På vei inn til Kristiansand katedralskole Gimle møter vi elevene, Åsa Lindtveit (18) og Sander Vrånes Kittelsen (18). De snakker ikke om prøver eller karakterer, men om krig.
Som mange andre følger de med på det som skjer i verden, men føler at det er vanskelig å ha full oversikt.
– Jeg prøver å holde meg oppdatert, men det føles som det skjer mye bak kulissene som vi ikke får vite om i media, sier Sander.
– Det er så mye på én gang. Ukraina, Gaza, Israel og Palestina, Sudan, Iran, USA. Det er vanskelig å holde styr på alt, sier Åsa frustrert
For begge føles det overveldende.
– Jeg blir litt stressa når man hører at det er den mest alvorlige situasjonen siden 1945. Hva betyr det egentlig? sier Åsa.
– Det er skremmende, legger Sander til.
Verdenssituasjonen er også et tema på skolen.
– Lærerne våre er veldig samfunnsengasjerte, og man merker at de også er bekymret. Det gir inntrykk av at det skjer ting nå som ikke er helt heldige, sier Sander.
Åsa beskriver det som en ny følelse.
– Det er første gang vi har blitt fortalt at vi har en litt utrygg fremtid. Ikke bare på grunn av krig, men også klima og andre ting. Det er liksom ikke en så håpefull ending lenger.
For Åsa er uroen ekstra konkret. Hun skal inn i førstegangstjenesten, i Kirkenes, nær grensen til Russland.
– Jeg blir litt stressa. Det er skummelt. Men jeg har også innstilt meg på at hvis det blir krig, så må alle bidra. Da er det kanskje bedre å være litt forberedt.
Også på politisk nivå merker man at krig og sikkerhet har kommet tettere på folks hverdag. Det er ikke lenger et fjernt tema forbeholdt utenrikssider og eksperter, men noe som diskuteres rundt middagsbord, i klasserom og på sosiale medier.
Ifølge Jørn Wichne Pedersen, politisk rådgiver i Stortingets utenriks- og forsvarsfraksjon for Arbeiderpartiet, følger stadig flere nordmenn nå nøye med på verdenssituasjonen.
– Ja, vi merker at dette er noe flere følger tettere med på, og det er fullt forståelig med tanke på endringene som skjer i verden. Et nytt alvor har senket seg over internasjonal politikk, og sikkerhetssituasjonen er den mest alvorlige siden andre verdenskrig, skriver han i en e-post.
Han mener denne utviklingen stiller nye krav til hvordan politikerne møter befolkningen. Særlig i møte med økende uro og usikkerhet.
– Den største oppgaven vår er å skape trygghet i en tid der verdens uro når helt inn i livene våre. Det gjør vi ved å styrke både sivil og militær sektor, men også ved å være åpne om hva som skjer, uten å skape overdreven bekymring.
Pedersen understreker at balansen er viktig.
– Vi skal ikke være redde, men vi skal være forberedt.
For å sette uroen i et større perspektiv, har vi snakket med Morten Jeppesen, en statsviter ved Universitetet i Agder som jobber med internasjonal politikk og sikkerhet.
– Det er veldig forståelig at folk er bekymret både fordi vi har hatt fred i lang tid og nå er det en tid hvor det skrives og sies veldig mye i mediene om at ting er urolig. Det er helt riktig. Det er urolige tider.
Han peker på at nordområdene har fått økt betydning, særlig med krigen i Ukraina og utviklingen rundt Russland.
– Sett fra et norsk ståsted så har nordområdene lenge vært et fokusområde. Vi er jo det landet i NATO som grenser til Russland i nord.
Samtidig mener Jeppesen det er viktig å skille mellom frykt og reell risiko.
– Myndighetene våre vurderer jo at i dag er det relativt lite sannsynlig at vi vil få en krig på norsk territoriet i tradisjonell forstand.
Likevel er Norge mer sårbart enn før.
– Trusler i dag fremstår mer sammensatte. Det vi kaller hybridetrussler.
Hybridetrussler handler om at de kan blande seg inn i ting som samfunnet er avhengig av. Blant annet norsk politikk, angripe olje og gass infrastruktur eller datasystem.
Og selv om han forstår at mange unge er urolige, mener han det er viktig å ikke la frykten ta overhånd.
– Det er veldig forståelig at unge er mer urolig i dag, men jeg tror likevel at vi ikke må miste nattesøvnen av det.
Også statsminister Jonas Gahr Støre har nylig tatt i bruk sosiale medier for å nå ut til yngre velgere med budskap om sikkerhet og verdenssituasjonen.
I en video på TikTok beskriver han et stadig mer dramatisk verdensbilde, med krig i Ukraina, krisen i Gaza og økt spenning mellom stormakter.
Støre understreker at Norge må stå samlet med sine allierte, og reagerer blant annet på tidligere uttalelser fra Donald Trump om Grønland.
– Press for å overta territoriet til et annet NATO-land er uakseptabelt. Grønland er en del av kongeriket Danmark, og det er opp til dansker og grønlendere å bestemme sin egen fremtid, sier statsministeren.
Han peker samtidig på at i en tid med økende global uro, er samarbeid og fellesskap viktigere enn noen gang.
Andrine sier hun bevisst prøver å forberede seg mentalt.
– Jeg liker å tenke det verste. Hvis noe skjer, vil jeg heller være litt forberedt i hodet enn å gå rundt og tenke at «herregud, det er jo fred».
Etter studiene vil hun tilbake til Forsvaret.
– Jeg går sykepleie, og vil ta videre utdanning i militæret for å bli medic.
Hun forklarer hvorfor:
– Da jeg var i Forsvaret, følte jeg at jeg gjorde noe verdifullt. At man faktisk hjelper med å forsvare landet.
Til de som skal inn i militæret nå, har hun én beskjed:
Trenger du noen å snakke med?
SIA Helse
Mental Helse (116 123)
og Kirkens Bymisjon
er tilgjengelige for støtte og samtale.
