De stuper rett inn i våre hjerter.

Kasper er Marthes store kjærlighet

Av: Martin Sæle, Sivert Stensrud, Noah Basterås Bøhn

- Vil du ha litt kaffe?

Kasper vender blikket opp.

"Kan mammas kjøkkenbesøk handle om meg, tro?"

Den firbente vennen tusler forsiktig bort. Plutselig kommer det et drønn fra kaffemaskinen.

Kasper forstår kjapt at slaget er tapt.

Det var i alle fall verdt ett lite forsøk.

Made in Jørpeland

Til tross for at det ikke ble en godbit denne gangen, vet Kasper (4,5) som oftest hva Marthe (26) vil og visa versa.

Sammen har de bygd et forhold som få kan måles med.

Dvergpuddelen Kasper var kun en liten valp da Marthe Sønstabø valgte nettopp han for 4 år siden.

- Han hadde mest personlighet, man kunne se det med en gang.

Med en sprudlende hund i bagasjen gikk turen tilbake til Oslo, der 21-årig gamle Marthe studerte sykepleien. Hun var blitt én bestekompis rikere.

I 2023 kjøpte Sønstabø leilighet på Grim, men presiserer at det aldri hadde gått uten den hårete jørpelendingen.

- Det er en trygghet å ha Kasper, uten han blir det fort ensomt.

At hunden er menneskets beste venn er noe man hører støtt og stadig.

Det samme med at et kjæledyr fyller et spesielt tomrom i oss.

Men dette er faktisk ikke bare en gammel klisjé.

Det er ren fakta basert på forskning.

Jakten på kjærlighetshormonet

Kristin Armstrong-Oma er forfatter, professor i Arkeologi og museumsdirektør på Arkeologisk Museum ved Universitetet i Stavanger.

Denne uka kommer Armstrong-Oma ut med boka «Flokken», der hun utforsker forhistorien til forholdet mellom mennesker og dyr.

Selv har hun tre hunder, og med ett tilegnet kapittel til de firbente kan hun gi et bilde av at det ligger noe mer bak forholdet til dyrene vi elsker.

- Hunder har alltid hatt et instinkt for å opptre i flokk, noe som har skapt dem til hvordan de er i dag, forteller en engasjert Oma-Armstrong.

Om det var mennesker som temmet hundene eller hundene som temmet oss er usikkert, men forskningen bak de firbentes påvirknig på mennesket er det ingen tvil om.

- Hunder utløser faktisk et hormon i oss som er forbundet med tilknytning og dermed kjærlighet, fortsetter professoren.

Kjærlighetshormonet oxytosin fremmer tillit, ro og velvære samtidig som det reduserer stress.

Det samme hormonet som utløses mellom en nybakt mor og sitt barn., utløses også nemlig mellom en hund og sin eier.

Og hvis ikke indre ro var godt nok, viser også Oma til hva hunden gjør med den ytre helsen vår:

- Man får jo mosjon bare av å ha et kjæledyr. Man er nødt til å gå tur og leke.

Kasper er med på å skape lek, lykke og kjærlighet i hjemmet.

Det vil også disse kattene snart få sjansen til.

I vinduskarmen fyker det skygger av små kvikke skapninger.

Det klatres på veggene og helt opptil taket. De lettbente kattene har lagt seg for å slappe av, og har nå full kontroll over det som skjer under seg.

- Vi har vel 10 katter her nå, forteller styreleder Tone Kaalstad Stoveland.

De har også flere katter i fosterhjem rundt omkring i Agder som venter på adopsjon.

I Kolsbergveien finner man Stoveland og flere andre som jobber for andre firbentes beste mulighet for et godt liv.

- Det viktigste vi gjør er å hjelpe de hjemløse dyrene, forteller hun.

Mye kjærlighet

I organisasjonen Dyrenes Beskytter Kristiansand har det vært mange mennesker med forskjellige utfordringer som har hjulpet til.

Stoveland forklarer at hun opplever at mennesker som spesielt sliter med det sosiale knytter seg til dyr.

- Det er jo veldig mye kjærlighet i dyrene, fortsetter Stoveland smilende.

I over 160 år har de jobbet for at dyr i Kristiansand og omegn får den hjelpen de trenger.

Dyrenes Beskytter adopterer bort katter til alle typer mennesker, men har enkelte krav de før de gir dem fra seg.

Noe av det viktigste er at kjemien mellom katten og den nye eieren er god.

Hvordan dette foregår, kan professoren svare på:

- Katter kan av og til velge eieren sin, de kommer menneskene i møte og velger dem dermed helt selv, forteller Oma-Armstrong.

Svaret til professoren kommer etter spørsmål om det er etisk feil av mennesker å kunne velge kjæledyrene våre, men ikke vice versa.

Får man altså en nysjerrig katt på døra, skal man ikke se på dette med irritasjon, men heller som et tegn av kjærlighet.

At dette er ekte kjærlighet er det ingen tvil om.

Marthe tørr ikke å tenke på fremtiden uten hennes beste venn. Hun vet at èn dag blir han borte, men frem til da skal hjemmet fylles med enda mer latter, enda mer lykke og enda mer kjærlighet.

For kjærligheten kommer i flere utgaver, men akkurat denne har fire poter og en eier.

Les mer om de som bruker dyr som sitt levebrød.