Humor og lek i møte med alvor
Klokken er halv 9.
På sykhuset i Kristiansand står Åsa Hillingseter Løyning (41) foran speilet og maler øyenlokkene hvite.
Ved siden av sitter Marianne Jonger (52) og farger leppene røde
Til slutt blir de røde nesene satt på.
Marianne og Åsa trer til side.
Så kommer klovnene Cirka og Fjups Ups til liv.
Inne i hovedinngangen ser Cirka og Fjups Ups seg spent rundt.
Ut av lomma drar Fjups Ups et postkort.
- Skal du skrive noe på kortet Fjups, spør Cirka.
- Hmm, jeg vet ikke hva, sier Fjups undrende.
- Du kan jo skrive hallo, foreslår Cirka.
Men ingen av dem vet hvordan det staves.
Latteren fra de forbipasserende begynner å fylle rommet.
Sykehusklovnene jobber på barneavdelingen. Her møter de barn i behandling og sykdom.
Gjennom humor og lek, jobber de for å skape trygghet og mestring i situasjoner, ofte preget av usikkerhet og alvor.
-Vi kommer jo som en uventa og positiv overraskelse, forteller Åsa.
Når klovnene banker på døra til pasientene, er ingenting planlagt.
-Det handler nitti prosent om å lese rommet. Passer det at vi kommer inn? Er det et lite ja, kan vi bygge videre på det, sier Åse.
Stemningen i rommet avgjør tempo, volum og form.
-Det er som å justere en volumknapp etter hvordan rommet føles, forklarer hun.
Marianne Jonger (Cirka) og Åsa Hillingseter Løyning (Fjups Ups)
Marianne Jonger (Cirka) og Åsa Hillingseter Løyning (Fjups Ups)
For klovnene handler det om å møte barna der de er
- Barna kommer alltid først, sier Marianne.
De forteller at noen av barna går rett inn i leken, men at de eldre barna ofte skjønner at de har kledd seg ut.
-Da må vi bruke en anne type humor, forteller Åsa.
Leken brukes også til å gjøre det medisinske mindre skremmende.
- Mange barn synes behandlinger kan være skummelt. Da bruker vi klovnens naivitet, sier Marianne.
De lar barna forklare dem medisinske behandlinger og utstyr.
- På den måten får de en følelse av mestring, sier Åsa.
Midt i sykdom og behandling kan leken gi et pusterom
-Når vi tuller kan det gjøre at folk puster litt og slapper av der og da, også forhåpentligvis litt etter vi har gått, sier Marianne.
Også i møte barn som har opplevd vold og overgrep brukes lek for å skape trygghet.
- Barn skal kunne oppleve latter og lek uansett hva de har opplevd. Det forteller leder for Stine-Sofies stiftelse Nils Bjørn Olsbu.
- Det å bruke lek er viktig for både relasjoner, men også hjernens utvikling, sier Olsbu.
Birgitte Ording (57) er barnehagelærer og er ansatt ved barne- og ungdomsavdelingen på sykehuset. Hun forteller hvordan tiltak som lekerom og sykehusklovnene, hjelper barn som pasienter på sykehuset.
- Sykehusklovnene drar både de små og store ut av virkeligheten og hverdagen som kan være litt tøff.
Ording forteller videre at særlig opplevelsene fra lek, ofte sitter igjen hos barna, også lenge etter sykehusoppholdet.
Ute i gangen er Cirka og Fjups Ups. Den ene gjemmer seg bak den andre.
Det er ikke bare barna som følger med. Også de voksne stopper og kikker.
Sykehuslovnene kom som en overraskelse for Roger Ovensen (59) og Kari Kolbu (71), som sitter i kantina på sykehuset. De hadde aldri sett sykehusklovnene før nå, og de fikk et smil om munnen da de kom for å muntre opp ungene og de andre i gangene.
- Det var jo veldig artig, for det er jo så gøy for ungene. De muntrer opp de som er veldig syke, sier Ovensen.
Når klokken nærmer seg halv tre, kommer kostymene av. Rapporten skrives, og til slutt tar de en kort debrief før jobbdagen er ferdig.
For Åsa og Marianne betyr det ofte at de går hjem med en god følelse.
-Det er fint å vite at man kanskje har klart å snu situasjonen inne hos en familie som har det litt tøft, sier Marianne.
Built with Shorthand