- Jeg kan til og med sjekke pulsen når jeg holder de i hånda

Av Espen L. Paus, Adrian Frichsen og Anastacia O. Sørum

Frank Skaren er en av få menn som jobber i helsesektoren. Han mener livet hans ble forandret da han valgte helsearbeid

Vi møter han i garderoben på jobb, på Kvinesdal bo- og omsorgssenter, her er han den eneste som bruker herregarderoben. Han har gjennomført programmet til Menn i Helse og nylig fått fagbrev.

Menn i Helse er et nasjonalt prosjekt der Nav, Helsedirektoratet, og Kommunesektorens interesse organisasjon samarbeider. Det er for å få flere menn til å jobbe i ett kvinnedomminerende fagområdet og tilbys til menn mellom 19-55+ som ønsker fagbrev som helsefag arbeider.

Etter at «Menn i helse» kom på statsbudsjettet i 2014,har det vært en økning av ungdommer som har søkt seg til helsesektoren frem til 2019. Men de siste fem årene har det gått ned. I Agder har «Menn i Helse» vært i gang siden 2016.

Videre så forteller han at det å vite hva man skal bli i 17 årsalderen var utfordrende, men han tok jobber for å betale for leiligheten da han en periode bodde i Oslo. Det endte opp med at han tok fagbrev som butikkselger. Men det ble slitsomt etter hvert. 

Frank er 1 av 195 som har fullført opplæringen i Agder.

Menn i helse har utdannet 132 helsefagarbeidere

Det er 35 under opplæring nå.

Det er tett oppfølging gjennom hele prosessen, man blir tildelt den veileder og har tett kontakt med koordinatoren i Agder, Helene Lie Seljåsen.
Når han hadde tatt fagbrevet, ble det tatt et feirings bilde.

- Den første jeg ville sende det til var Helene også til konen da, forteller han imens han små flirer.

Han gledet seg stort over at han endelig hadde klart det. Frank har tidligere vært fotograf og får bruk for dette i arbeidsfeltet. Han var også den som tok klassebildet. Dette bildet har han fortsatt på veggen hjemme, han sammen med hans nye venner. De møtes fortsatt for en klassefest her og der, eller for andre sosiale sammenkomster.

Helene Lie Seljåsen er fylkeskoordinator i Agder for "Menn i Helse.

Hun forteller at hun tror forutsigbarheten og praksisen er noe av det som gjør programmet så populært.

- Det er veldig forutsigbart, noe deltakerne syntes er bra, når de går på skole så har de vekslings løp. Det vil si at de går tre uker sammenhengende på skolen også er de tilbake i praksis feltet i tre uker også tilbake til klasserommet.

- Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på fordi de lærer masse, drøfte med hverandre og kanskje til og med får nye venner. De støtter hverandre og lærer hverandre nye ting. 

Helene mener at det er viktig at flere menn jobber i helsesektoren. Hun forteller at unge menn trenger mannlige forbilder å se opp til, og bli inspirert av.

- Menn og kvinner tenker ulikt, og derfor er det så viktig at vi har et balansert miljø innenfor helsearbeid. Tjenesten ute i sektor skal speile de som mottar den, og det er like mange menn som kvinner som mottar tjenesten.

Regjeringen har lansert en strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025-2030. De uttaler at likestilling politikken angår alle tvers av samfunnsområder, og mener derfor det er sentralt element og få integrert likestillingsperspektivet.

Deres mål med denne stategien:

Økonomisk selvstendighet og likestilt arbeidsliv.

Færre kjønnsdelte utdanningsvalg.

Å skape et samfunn uten vold, voldtekt, seksuell trakassering og netthets.

Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Bedre helse for kvinner og menn og et godt virkemiddelapparat for likestilling.

Regjeringen deler at den eneste måten og skape en forandring er å ha kunnskap om dagens tilstander, og derfor satt i gang et indikatorsett. Denne skal følge utviklingen på målene hvert år.