Skolen er mørk på morgenkvisten og flammer vises på storskjermen i kantinen. Erlend (17) og Sindre (17) gjør seg klar til enda en dag på skolen.

Begge elevene går andre året på Kristiansand katedralskole på linjen Helse- og oppvekst. Klokken åtte starter timen, Erlend og Sindre finner plassen sin, sammen med de andre i klasserommet, alle jenter.

De siste fem årene har tallene på unge menn som søker Helse og oppvekst i Agder gått drastisk ned.

Ifølge Utdanningsdirektoratet har det nesten halvert siden 2019.

Kontaktlæreren, Heidi Frigstad, starter timen med å spørre elevene om tankene deres rundt å ha gutter i klassen og hvordan det påvirker klassemiljøet:

- Det er mer liv, ropes det ut.

- Det er mindre drama i klassen med gutter, sier noen andre.

Heidi smiler og ser seg rundt i rommet på elevene med åpne armer og et spørrende, og engasjert ansiktsuttrykk.

- Noe mer?

Ei med mørkt hår og stram hestehale ser opp på læreren. Heidi strekker ut hånden og signaliserer at hun skal ta ordet.

- De har jo mer å, ja, bidra med, det å høre litt forskjellige synspunkt og andre måter å tenke på.

- Ja, vi får litt breiere spekter, svarer Heidi og fortsetter til dagens tema “Lek og lære”.

På Kristiansand Katedralskole er det 75 elever som går Helse og oppvekst, 6 av de er gutter.

I Agder var det 1532 jenter som søkte seg inn på faget, i kontrast var det bare 218 gutter som gjorde det samme. En nedgang på 205 mannlige elever fra fem år tidligere.

På en landsbasis ser vi ikke de samme drastiske endring, men fortsatt en nedgang, og et stort gap mellom jenter og gutter, på 16.043 elever.

Sindre forteller oss at han tror det er viktig å ha flere menn i helsefaglig arbeid, han mener unge gutter får et bedre bånd med mannlige rollemodeller.

Erlend forteller videre at han tror det er enklere for unge gutter og skape en tygg relasjon til menn overfor kvinner.

Vi spurte guttene om responsen de har fått på valget:

Erlend, 17 år

- Jeg har opplevd at det er noen fordommer rundt det.

- Når jeg forteller folk at jeg går den linjen blir jeg ofte møtt med overraskelse.

- Men jeg har ikke opplevd noe vondt rundt det, forteller Erlend.

Sindre, 17 år

- Med venner kan jeg si det helt fint, men med familie kan være litt betinget. Spesielt eldre, de kan tenke det er litt sånn “jentete”.

- Hvorfor tror du det?

- Nei, fordi de er gamle, svarer Sindre med latter full tone.

- Hva synes dere om at færre og færre søker Helse og omsorg?

- Jeg synes det er litt dumt da. Det kan jo hende at noen ønsker å søke, men lar vær fordi de tenker det er flaut, eller fordi ingen i vennegjengen søker på det. Jeg synes man skal søke det man vil, og ikke la slike ting stå i veien, svarer Erlend.

- Tror dere det er mange som bestemmer hva de skal søke ut ifra det andre tenker og mener, overfor det de selv ønsker?

- Ja, svarer Sindre ganske raskt.

Helene Lie Seljåsen, Fylkeskoordinator i Agder for "Menn i Helse", sier seg enig med at venner og familie kan være med å påvirke valget. Hun mener også at lønn og sosiale medier at hatt en negativ effekt på utviklingen.

Helene Lie Seljåsen, 49

Fylkeskoordinator i Agder for "Menn i Helse".

- Jeg tror unge i dag er veldig opptatt av økonomi, og dessverre...dette er min mening, at media har litt skyld for å hausse opp problemene. Isteden for å markedsføre hvor fantastisk denne sektoren er.

- På hvilken måte?

- For det første er det spørsmålet om lønn, at en ikke får det man skal ha. Også selvfølgelig kan man være enig med det, men lønnen i seg selv er ikke så galt, hvis man sidestiller den med andre yrker som krever høyere utdanning.

I følge Statistikk Sentralbyrå tjener en helsefagarbeider omtrent 534 000,- i året.

Hun tror også det omhandler kultur og bo-sted. Kommer en gutt fra en storby, som eksempelvis Oslo, mener hun det vil være enklere for de å velge helsefag. I motsetning til om en kommer fra utsiden av byen.

Helene mener at det er viktig at flere menn jobber i helsesektoren av flere grunner. Hun forteller at unge menn trenger mannlige forbilder å se til, og bli inspirert av.

- Menn og kvinner tenker ulikt, og derfor er det så viktig at vi har et balansert miljø innenfor helsearbeid.

- Tjenesten ute i sektor skal speile de som mottar den, og det er like mange menn som kvinner som mottar tjenesten.

Hun ønsker at unge gutter, så tidlig som på ungdomsskolen skal få tilbud om praksis i helsefaglig arbeid. Dette er for at de skal få en smakebit av sektoren, og kjenne på omsorgs delen av arbeidet. Og mener at videregående elever burde være lengere i praksis.

Til slutt forteller hun at enkeltkommuner og videregående skolene burde bli flinkere på å markedsføre seg.

- De burde tenke som de private, hva er det de gjør for å tiltrekke seg "merkevaren" sin.

Menn i helse er et utdanningsprogram for menn mellom 19-55+ som ønsker fagbrev som helsefagarbeider. Programmet rekrutterer flere menn til helse- og omsorgssektoren.

De ønsker å støtte økt mangfold og tilbakeføring til arbeidslivet og er en del av Kompetanseløft 2025, ledet av KS på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Siden oppstarten i 2010 har programmet vokst, og i 2024 ble 520 menn valgt ut som helserekrutter. Målet for 2025 er at 150 kommuner deltar, og at 600 menn får tilbud om utprøvingsperiode.

Siden 2016 har 132 menn blitt utdannet som helsefagarbeidere i Agder. I 2025 økes tilbudet med 3 nye opplæringstilbud.

Les mer om Franks historie i Menn i Helse her.

Benedicte Jørgensen er avdelingsleder på Helse og oppvekst på Kristiansand katedralskole Gimle.

Hun mener at det kan være ulike grunner til ubalansen mellom jenter og gutter som søker seg inn. Blant annet nevner hun at de tradisjonelle kjønnsrolle har en påvirkning, samt mangelen på mannlige helsefagarbeidere som forbilder. Hun skriver også at den yngre generasjonen kan ha andre verdier og forventninger til arbeid, som en "fet tittel og høy lønn", og at mangler på kunnskap rundt arbeidsfeltet kan føre til færre søkere.

Slik som Erlend og Sindre tror hun også at venner kan påvirke hva som søkes.

Elevene som går Helse og omsorg på KKG kan kombinere faget med toppidrett. Dette mener Benedicte kan tiltrekke seg flere unge gutter til faget. Og forteller at de har fokus på markedsføring på sosiale media.

Hun mener også det er viktig å få inn flere menn i disse sektorene. Blant annet grunnet eldrebølgen som er på vei, og med flere gutter har vi bedre muligheter til å møte behovet for arbeidskraften, skriver hun.

- En mer kjønnsbalansert fordeling i helse og oppvekstsektoren kan bidra til et mer mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø. Flere mannlige rollemodeller i disse yrkene kan inspirere flere gutter til å søke.

- Hvor mange er det som går Helse og oppvekst på KKG?

- Dette skoleåret er det totalt 10 gutter på Helse og oppvekstfag; 6 gutter på vg1HO og 4 elever på vg2BU.

- Totalt 10 gutter av 150 elever