- Jeg stjal i praksis fra min egen mor

Når dopamin styrer spillet

Av Alexander Sollid og Rasmus Knutsen

Tidligere har kanskje spillautomater vært det du har forbundet med gambling. Nå har gamblingen også flyttet seg inn på spillkonsollene i de tusen hjem.

I dagens samfunn er videospill blitt en stor del av mange menneskers liv. Dessverre har også spillavhengighet blitt et voksende problem. Spill som FIFA, der "pay-to-win"-modeller dominerer, er eksempler på hvordan spill kan utvikle seg til en avhengighet. Psykolog Terje Opsahl og Vegard Rognaldsen deler sine erfaringer og innsikter om hva som skjer når spill går fra å være moro til et avhengighetsproblem.

Hva skjer i hjernen?

– Det er flere veier inn i en spilleavhengighet, forklarer psykolog Terje Opsahl. Han sier at dopamin, et belønningshormon, frigjøres når vi opplever prestasjoner eller uforutsigbare belønninger. Dette skaper en sterk tiltrekning.

– Grunnleggende er også at hjernen forsøker å skape sammenheng og system, selv når utfallet er usikkert, fortsetter han. Dette er viktig for forståelsen av hvordan spill, selv om de er tilfeldige, kan føre til en stadig større investering av både tid og penger.

Jakten på gevinst

Vegard har opplevd hvordan spill som FIFA kan være vanskelig å motstå. Vi møter ham på gutterommet hans, et rom som vitner om den jevnlige spilløkten. Det er dempet lys, og den eneste belysningen kommer fra skjermen foran ham. Vegard sitter komfortabelt stolen sin mens han kontrollerer spillerne på skjermen med presisjon.

– Man kan få spillere som kan gjøre laget ditt bedre, men man kan også sitte igjen med ingenting. Det gir en viss spenning, forklarer han med et kort blikk på skjermen før han vender blikket tilbake mot oss. Han trekker frem at følelsen av usikkerhet rundt hva man kan få, driver mange til å bruke mer penger.

Vegard ser på hvordan både venner og kjente personer bruker penger i spillet, og hvordan dette kan påvirke ham til å gjøre det samme.

– Når jeg ser folk åpne pakker på FIFA, får jeg lyst til å gjøre det selv også, sier han. Den fristelsen er vanskelig å motstå.

Opsahl forteller at influensere og reklame skjuler ofte risikoen ved gambling ved å fremheve ekstreme gevinster eller knytte det til «livsstil». Det kommuniseres en illusjon om kontroll. Ungdommer kan tro de kan «slå systemet» etter å ha sett andre vinne.

Over tid skjer det noe i hjernen. Den utvikler en toleranse til dopaminutslippene som kommer fra spillet.

– Avhengighet endrer hjernens kjemiske balanse, forklarer Opsahl. Etter hvert trenger spilleren mer tid og penger for å oppleve samme grad av tilfredsstillelse.

For mange kan dette føre til en vedvarende avhengighet.

"Pay-to-win"

I FIFA er det lett å bli fanget i et økonomisk system som gjør at du må bruke penger for å være konkurransedyktig.

– Det er viktig å bruke penger for å være konkurransedyktig, spesielt hvis man ikke er blant de aller beste spillerne, sier Vegard.

Han forklarer at de som ikke bruker penger, må bruke ekstremt mye tid for å oppnå de samme resultatene. Penger gjør det lettere å få bedre spillere og dermed vinne flere kamper.

– De lokker deg inn med nytt innhold hele tiden, med masse pakker å åpne og nye spillerkort, sier han.

Dette er en klar strategi for å få spillerne til å bruke mer penger.

En særlig utsatt gruppe

Ungdom er en spesielt utsatt gruppe når det gjelder spillavhengighet. Opsahl påpeker at unge mennesker er mer sårbare for belønningsmekanismer.

– Ungdommers hjerner er mer sårbare for belønningsmekanismer, da områder for risiko- og impulskontroll er under utvikling, sier Opsahl. Dette kan føre til økt risiko for langvarige avhengighetsproblemer.

Spesielt i en digital tidsalder, der tilgangen til spill er konstant tilgjengelig, ser vi en økning i spillavhengighet, spesielt blant ungdom.

– Med internett og økt tilgjengelighet har også omfanget økt, sier Opsahl.

– Ungdommers hjerner er mer sårbare for belønningsmekanismer, da områder for risiko- og impulskontroll er under utvikling, sier Opsahl. Dette kan føre til økt risiko for langvarige avhengighetsproblemer.

Spesielt i en digital tidsalder, der tilgangen til spill er konstant tilgjengelig, ser vi en økning i spillavhengighet, spesielt blant ungdom.

– Med internett og økt tilgjengelighet har også omfanget økt, sier Opsahl.

- Jeg stjal i praksis fra min egen mor

Vegard har en spesiell opplevelse fra ungdomstiden som viser hvordan raskt spill kan føre til negative konsekvenser. I et øyeblikk med ærlighet og ettertanke ser Vegard ned på bordet, og vi ser et øyeblikks stillhet før han forteller:

– Da jeg var tenåring, fant jeg ut at mammas kort lå inne på PlayStation. Jeg tenkte ikke at hun kom til å merke det, så jeg brukte kortet hennes på FIFA-points, og kjøpte for en betydelig sum. Jeg stjal jo i praksis fra min egen mor, sier Vegard.

Dette viser hvordan spillavhengighet kan føre til økonomiske og moralske konsekvenser.

Hvordan få hjelp?

Heldigvis finnes det veier ut av avhengigheten. Psykolog Opsahl deler noen viktige steg.

- Typiske tegn på avhengighet er å bruke mer penger eller tid enn planlagt, lyve om bruken, og føle angst ved forsøk på å slutte, sier han.

Det første steget er å innse at man har et problem.